Ko Pha-Ngan

Daa va me ferdige me vaart opphold paa denne oeyaa. Me kom her paa fredag, og har bodd i en liden bungalow paa verdens minste strand, og begynne aa foela oss ganske hjemma her naa. Ko Pha-Ngan e nok mest kjent for sine Full Moon Parties, men snille jenter som me e, saa holdt me oss paa den rolige vestkysten og nord paa oyeaa. Me blei litt metta paa udskeielser itte cocktail buckets i Bangkok... Her paa oeyaa har Ida brukt 4 dager paa aa ta sitt PADI Open Water Diver sertifikat (hurra!) og kan naa dykka te 18 meter. Instruktoerane hennas va en nordmann og en Isle of Man mann, som hu hadde heilt for seg sjoel, ganske fascineranes syns Ida. Nordmannen hetta Charlie/Chris, e ca liga gammale saa oss, og hvis naagen huske han blonde fra To Smaa Karer som vant Melodi Grand Prix jr for ganske mangen aar siden me sangen Payback Time, saa e det han. Kult. De viste oss den mest fascineranes restauranten me naagen gaang har vert paa. Det va en koreansk restaurant, me en slags primus i midten der du lagte suppa og steigte forskjelligt kjoed som du plokte ud sjoel. Billigt og supergodt og veldig uvant.

Mens Ida har vert toeff og dykka, har Marie blitt en rev paa aa navigera en liden moped langs svingete veier der folk kjoere som galne, uden hjelm og fornuft. Marie hadde hjelm og fornuft, vel og merke, og kom fra det heila uskadd. I og med at me bodde lit usentralt, blei mopeden ganske nyttige naar oeyaa sgo udforskas. Hu har sitt turistinfiserte Hat Rin, nydelige Had Yao og generelt kost seg og blitt veldig solbrent paa armane. Ida fekk et fint skille itte vaaddrakten, mens Marie har paa en eller aen faatt flekker av solbrenthet rondt forbi. Mystisk.

Sjoel om me har likt oss godt her blir det bra aa reisa videre, i maara blir det baad-buss-tog te Bangkok, en liden dag der, foer me tar nattoget videre nord te Chiang Mai. Snakkes daa!

Bangkok

Fysste oppdatering fra den store verden! Me kom te Bangkok paa mandag og siden har me sitt diverse templer, faatt en usannsynligt billige rundtur i byen i en tuk-tuk, faatt mangen myggstikk (og Ida meine bestemt hu har faatt soleksem), lekt backpackere paa Khao San Road, slapt av paa verdens koseligste hotell (Lamphu House, for di som tenke seg te Bangkok en gang i tiaa) og generelt proevd aa tilpassa oss varmen og kulturen.

Naa reise me ner mod soer, har faatt oss bungalow paa Ko Pha-Ngan. Marie e fortsatt litt skeptisk te om me i det heila tatt blir henta saann som me blei lovt, i og med at du fort faar foelelsen her at alle proeve aa lura deg. Ida tar livet med ro og meine at di heilt sikkert komme. Saa faar me se kem som har rett, pessimisten elle optimisten.

Naa maa me gaa, me har nesten ingen minutter igjen paa internett. Love aa oppdatera saa fort me kan. Bye!

Lille Avreiseaften

Tilgi meg Ida, for at eg blogge uden deg, men du har lagt deg (tidlig og fornuftig som vanlig) mens eg sidde her å tenke på at eg ennå ikkje har pakt sokker. Så her va me altså, dagen før dagen, kvelden før kvelden. Det e heilt sinnsykt å utrolig at me endelig ska reisa. I mårå på denne tiå sidde me på et fly på vei te Bangkok, Thailand. De neste 2 månedene står me fritt te å reisa kor me vil å jør ka me vil i heile sørøst-Asia. Det tror eg ikkje har gått opp for någen av oss ennå. Aldri før har eg pakt så lide kler som eg har te denne turen, men det e utroligt ka du jer avkall på for å få plass te myggnettet og Lonely Planet-bøkene.

Så i mårå skjer det, me reise te Asia å me e ikkje jemma før slutten av juni. Me ska jør vårt besta for å oppdatera dåkk hjemma om ka me hålle på me, og forhåpentligvis finne me udav koss me legge ud bilder fra pcer rundt forbi i verden. Tror ingen av oss e heilt sikre på ka me har begitt oss ud på, men eg kan forsikra dåkk om at me ikkje angre - me e så klar som me någen gang kan bli.