Australia del 2 og Fiji

BULA! Heihei hallo! Me befinne oss for oeyeblikket i Cuzco, Peru. Her e det me har holdt paa me i det sista:

Itte den suksessfulle turen te Fraser Island, kom me oss te Airlie Beach, en pitteliden plass beroemt for festing og Whitsunday Islands tura. Me fekk me oss begge deler, sjoel om festingaa va ganske beskjeden. Traff baade Caroline, Ragnhild, Wikki og Sandra paa hostelet, men splitta opp me di dagen ittepaa og jekk te havnaa for aa finna seilbaaden vaar, Matador. Det pissregna, saa klart. Baaden vaar va udstyrt me kaptein, to mannskab og en kokk, pluss 19 backpackere. Det blei en forblaast og regnfull tur ud te fysste havn, men fantastisk fint og utroligt kult aa seila - me hadde saa mye vind at heile baaden tippte og sto paa heilkant. Superseiling! Sov oeve ei natt i baaden, og vaakna dagen ittepaa te sol, tro det eller ei. Siden Marie e ulykkesfugl nr ein aa hadde klart aa faa seg oeyebetennelse og maa bruga oeyedraaber og ikkje kan bruga linser, satt hu paa dekk og hang me kapteinen mens resten av baaden dykka eller snorkla. Ida dykka, og va den einaste i heila gruppa (pluss en franskmann) som ikkje saag en to meter stor revhai (ikkje farli). Taber. Saa seilte me videre te Whitehaven Beach, ei utroligt lange og kvide strand. Der va det fullt av smaa blaa strandkrabber som minte mer om edderkopper enn krabber, og naar me seie fullt saa meine me fullt. Det jekk saavidt an aa gaa naagen plasser. Den kvelden va det go gang paa baaden - mannskabet tog fram snorkelbongen, og for di som ikkje vett ka det e saa e det ei maska me snorkel som e spesialtilpassa, saann at du kan hella ganske store mengder oel (eller goon - berykta Australsk billig kartongvin) oppi snorkelen. Me holdt oss langt vekke. Dagen itte seilte me heimatt og same kveld tog me nattbussen videre te Cairns.

Sjoel om Cairns ligge i tropene, saa regna det og va kaldt naar me kom der, saa klart. Sjekka inn paa Gilligans, et svert backpackerhotell med egen bar, svoemmebasseng, spa osv osv. Dagen ittepaa traff me Wikki og Sandra ijen, og utrolig nok fekk me alle et stort treningskick. Itte litt for mangen uker me utrolig mye og usunn mad i Australia, pluss lide bevegelse, saa begynte me alle aa kjenna at formen ikkje va heilt paa topp. Marie joggde og hang paa hotelltrenignsrommet me Sandra, mens Wikki og Ida tog seg en joggetur. Neste dag reiste Ida og Marie paa rafting i Tully River, som regnes som ei av verdens beste raftingelver. Veret va smaakaldt og taagete me regn i loftaa, men for en gangs skyll jor det ingenting, siden me sko bli blaude uansett. Marie syns raftingaa va utroligt fantastisk, Ida va en smule mer skeptisk - hu syns det va litt skummelt. Rett itte at Marie hadde forsikra henna om at hu IKKJE kom te aa detta udi traff me en stein og stupte me haave fysst udi elvaa, begge to. Me va di einaste som datt udi - gratuler oss. Guiden vaar va chilener og halvgal. Han innroemte at han egentlig tog oss gjennom den rutaa som kalles ekstremrafting i stedet for vanlig rafting. Dette likte Marie. Itte en lang dag va me godt blaude aa kalde og slitne, men sinnsykt fornoeyde. Dagen itte va me klar for dykketur te Great Barrier Reef. Me tog baad ud te revet, og Ida dykkte me Sandra, Wikki og Stine mens loner-Marie snorkla. Tross halvdaarligt ver va det utrolig fint, og me saag stingrays og skilpadde og korall og masse masse fisker. Dykkte/snorkla paa to plasser, og blei i tillegg servert masse mad onna heila baadturen. Gratis mad for en backpacker e en sinnsyge opplevelse kver gang, me spise uanstendigt mye. Neste dag reiste Ida (fra naa av kjent som Froeken Ekstrem) og Wikki for aa hoppa i strikk. 50 m fritt fall, itte hu fant ud at hu ikkje sko doe syns Ida det va veldig kjekt. Saa va det siste kveld me de norsk jentene, me tog Cairns me storm og maatte staa ulovlig tidlig opp dagen ittepaa for aa fly te siste stopp i Australia, nemlig Brisbane.

Vel framme i Brisbane traff me Hege, som Marie kjenne fra elevraadet paa Sandnes VGS, som bor og studere der. Me jekk ud aa spiste me henna og ei venninna, og hadde naagen fantastiske kaker te dessert. Marie droemme fortsatt om si. Dagen itte reiste me lange veier me buss for aa finna en plass Marie konne reparera kameraet sitt, men naar me endeli kom der blei me fortalt at det ville ta 4-6 uker, kosta en formue og det va bare hvis di ikkje maatte erstatta naagen deler. Hvis di maatte det, blei det ennaa verre. Og saa ca. en halvtime seinere bestemte kameraet te Ida seg for aa ta kvelden, og plutselig va me kameralause. Javel, tenkte me, daa e det bare ein ting aa joer, og jekk aa kjoepte oss et nytt lide roedt kamera. Saa tog me CityCaten (en baad) te University of Quensland, der me traff Hege som ga oss en omvisning og tog oss me jem. Fy soeren, me har aldri blitt behandla saa godt paa heile reisen. Fekk middag og dessert, gratis internett, en paase me Toro risengrynsgroet og en liden leverpostei, og blei kjoert rondt forbi. Om kvelden kjoerte me innom en topp og saag udoeve Brisbane by night. Tusen takk te Hege og Vas, det va ganske fantastisk aa ikkje ver backpackere men normale folk for et par dager.

Men saa, akk, va me ferdige me Australia. Ankom Fiji 15. mai, og tog baaden ud te ei oey, Waya Lailai. Bodde paa verdens finaste dorm, spiste masse buffetmad og koste oss utroligt mye. Resorten e eid av landsbyen, som e ganske spesielt - alle e med og jobbe, og alle e utroligt hyggelige. Du blir moett me et "Bula!" oevealt. Fysste dagen blei me me paa en guida tur opp paa et fjell gjennom jungelen, skikkelig tungt me rett opp heile veien, men utrolig flotte udsikt fra toppen. 17. mai feirte me paa utradisjonelt vis. Om maraanen jekk me i landsbykjerkaa og hoerte paa korsang og en veldig langt preken paa fijiansk, men det va veldig fascineranes aa ver med paa. Ittepaa jekk me opp paa toppen ijen i kvide singleter me norsk flagg paa ryggen (di me sydde i Bangkok), og sang nasjonalsangen paa kanten av stupet med haandaa paa hjerta. Saa jekk me ner i tomanns 17.mai tog og sang Norge i roedt hvitt og blaatt, Alle fugler, Kom mai du skjoenne milde og Tenk at naa er dagen her. Om kvelden tog me me oss ei flaska roedvin og en pakke kjeks og satte oss paa strandaa onna en fantastiske stjernehimmel og dikta sang:

17. mai paa Fiji
mel: Tenk at naa er dagen her

1. vers
Tenk at naa er dagen her som jeg har lengtet etter
Jeg skal drikke roedvin og jeg er saa gla
Du skal tro jeg skal nok spise cookies av alle krefter
Bli feit og fin og doe av overvekt
Se du vinen min, roed og flott og fin
Den skal flyte fritt og gjoer meg glad
Sand i taerne, stjernehimmel, 17. mai paa Fiji
Ja det landet er vi glad i du og jeg!

2. vers
Bula bula bula bula bula bula bula
bula bula bula bula bula bula bul
bula bula bula bula bula bula bula
bula bula bula bula bula bul
bula bula bul bula bula bul
bula bula bula bula bul
bula bula bula bul bul bula bula bula bula
bula bula bula bula bula bul!

Neste dag paa strandaa traff Marie ei jenta som spurte om hu ville verme aa veva. Jojo, koffor ikkje tenkte Marie aa blei me jentaa jem te moraa, som lerte na aa veva armbaand av straa paa stuegolvet. Ida vevte og, paa hotellet. Itte 3 dager me hengekoeyligging, spising, soling, fjellturing og trening (me har fonne fram hoppetauet) tog me baaden videre, te en resort som hette Sunrise. Va en knoettliden plass, og ganske mye mas om alt me maatte kjoeba og ikkje saa mye aent, pluss crappy mad, saa itte ei naatt der reiste me videre. Sista nattaa hadde me paa White Sandy Beach som va som en mindre versjon av Waya Lailai, og me likte oss veldi godt. Traff to norskinger, Amanda og Chris og hang me di fram te me sko reisa dagen ittepaa. Fiji va utrolig fint og folkaa der va utroligt hyggelige - de fekk en verkelig te aa foela seg jemma og va veldig ivrige i aa visa kulturen sin. Di sang me gitar heila tiaa, og me har sitt to danseshow me Fijidans, blant aent me firesticks. Kule greier.

Saa forlot me Fiji og floey 10 tima te LA, der me hadde en 12-timers stopover. I stedet for aa raatna vekk pa flyplassen tog me bussen te Santa Monica, der Marie lerte Ida alt om amerikansk kultur og tradisjoner - me andre ord, spis te det jor vondt. Hurra! Saa floey me videre te Lima via El Salvador og naa sidde me i Cuzko, 3200 m over bakken. I maaraa begynne me turen vaar mot Macchu Picchu og Andes-fjellene. Hasta luego!

Bilder fra Australia

Haha, det hadde daakk ikkje trodd! Her e me tebage me bilder IGJEN. Denne gangen fra fysste halvdel av oppholdet vaart her i Australia. Me begynte i Sydney og har bilder fram te Whitsundays, resten komme i neste omgang. Me besoege Hege i Brisbane som Marie kjenne fra videregaaende, saa for en gangs skyld sleppe me aa betala dyre dommer for aa legga ud bilder. Herligt!

I Australia e reglane utroligt strenge for aa ta me mad inn i landet. Du faar kje har gras paa skonaa dine fra et aent land en gang. Ida proevde aa smugla inn Toro tomatsuppe... Neida hu va ansvarlig og jekk og fortolla an!

Foran en random bygning me aldri har hoert om foer...

Marie vant denne konkurransen (beste jenta) fysste kvelden i Sydney!

Ida reiste te Port Stephens, dette e fra et udsiktsponkt i en nasjonalpark der

Kameltur paa sanddynene i Port Stephens

Ida lege me en kenguru som bodde paa hostelet

Mens Ida chille i Port Stephens, hive Marie seg paa dene badass bussen og reise paa Mojo Surf Camp!

Me va 53 stykker fra heile Europa, inkludert en god del skandinaver

Udsikten fra terassen te Team Norway (me va 5 norske jenter i ei hytta)

Resultatet av mange tidlige morgener og lange timer i havet - det va sinnsykt kult!

Ida me sine danske venner Camilla og Katrine i Byron Bay, erstatninger for Marie

Ida bare bestemte seg en dag for aa hiva seg udav et fly.

Ida og Wikki paa hostelet vaart i Noosa. Utroligt koseligt hostel, og kjempekoselige liden by.

Me reiste te Steve Irwin sin Australia Zoo og koste me kenguruer og koalaer.

Veien paa Fraser Island e ei strand

Team Disco eller Team Nolde? Me e utrolig fotogene har me fonne ud.

Will posere me bilen vaar paa Fraser

Nydelige Lake McKenzie paa Fraser Island (og Wikki og Sandra som slikke sol)

Guttane i bilen vaar - to briter og en danske

Seilbaaten vaar "Matador"som me bodde paa i 2 dager mens me cruisa rondt Whitsunday Islands

Sunne aktiviteter paa Whitsundays - crewet paa baaden hadde lagt en snorkelbong. Her faar franskmannen Theo gjennomgaa. Me nekta.

Veret va ikkje akkurat solfylt, saa me koste oss i disse vakre regnfrakkane det mesta av tiaa. Vurdere serioest aa ta naagen me jem, di va saa heftige.

Daa stikke me te Fiji aa feire 17. mai! Ha en fantastiske dag!

Bilder fra Kambodsja og Thailand (igjen)

Hallo igjen! Me e for tiaa supereffektive, saa i tillegg te aa oppdatera fra Australia har me naa tenkt aa gi daakk bilder fra de to siste ugene vaare i Asia! Fantastisk!

Fra Don Det i Laos reiste me paa en 12-timers busstur te Phnom Penh, hovedstaden i Kambodsja

Dette e minnesmerket paa the Killing Fields, som e der Khmer Rouge henretta tusenvis av menn kvinner og barn mellom 1970-75... Det e enn ekkel plass. Inni minnesmerket ligge hodeskallene te alle di gravte opp fra massegravene som omgir taarnet.

En aen lystige plass me besoekte. Dette e Tuol Sleng, og kjent som S-21. Va en videregaaende skole heilt te Khmer Rouge jor det om det torturkammer og fengsel, siste stopp for alle som sko te Killings Fields.


Inni di gamle klasserommaa konne en se sengene og torturinstrumentene som har staatt der siden di va i brug, pluss bilder av alle ofrene. Det va utrolig sterkt.

I Siem Reap ligge Angkor-templene... Dette e Bayon, et av di mest fantastiske templene. Alle taarnaa har ansikter som vende ud i alle fire retninger.

Me lekte Indiana Jones og klatra lange veier opp paa eldgamle templer. Angkor hadde si storhetstid paa 12-1300 tallet, og paa et tidspunkt bodde det 1 million mennesker i byen.

Me sto opp ulovlig tidligt (hall fem!) for aa faa me oss soloppgangen foran Angkor Wat, verdens styste religioese bygning. Det va totalt verdt det. Bilder kan ikkje gjengi kor utroligt det va.-

Ida Croft! (hu har franskfletta, hvis daakk ikkje ser det)

Itte ei uga i Kambodsja reiste me "hjem" te Thailand, te oeyaa Ko Chang. Dette e Lonely Beach.

Lonely Beach va desverre ikkje saa lonely, men full av svensker, saa me flykta herte - Long Beach, som me aldri komme te aa gloemma

Restauranten paa guesthouset vaart, Tree House. Ida og Tomas slappe av, det va en utroligt chill plass.

Bungalowen vaar!

Enkel innredning... Ei seng, ett myggnett og en balkong e alt du trenge.

Ida demonstrere bucket showers!

Solnedgangen me noeyd fra middagsbordet kver kveld

Me har tulla litt me rekkefoelgen, saa daakk faar Singapor-bildene foer Bangkok-bildene. Ska kje ver lett! Fra downtown Singapore, verdens reinaste plass

Marie fant buksene sine - de fantastiske Fisherman's Pants - paa Asian Civilizations Museum!

Sjoemannskjerkaa, der me tilbragte altfor mangen timer og spiste altfor mye norsk mad

Himmelsk!

Marie nyde nybakt broed med kvidost

Og der kom Bangkok! Me shoppte saa det jekk paa helsaa laus.

Verdens beste padthai! Hvis daakk naagen gang ska te Bangkok henge denne snellaa paa hjoernet av Susies Walkway og Thanon Rambuttri. Me blir soltne bare av aa se paa bildet.

Songkran Water Festival paa Kao San! Me konne jo desverre ikkje ha kamera me oss onna festlighedane, saa gang dette bildet me tusen, saa faar du koss det va

Team Norway e klar for aa ta oeve Bangkok!

Okei folkens, det va alt me hadde akkurat naa. Neste gang blir bloggen fra Fiji gaar me ud fra. Sykt koss tiaa gaar. Snakkas!

Australia

Heyhey! Naa har me faatt saa mangen klager paa mangel paa oppdatering at me fant ud det jerna va paa tide. Det e kje vaar feil at me e saa opptatte aa populaere at det e vanskeligt aa finna tid te aa blogga! Me leve ennaa, har ikkje doedd av swine (eller pork saa me lige aa kalla det) flu saa langt, aa me har hatt naagen innholdsrige uger i Australia.
Me kom te Sydney den 15. april og tog en shuttlebus te Wake Up Hostel i Sydney. Styssta hostelet i Sydney (500+ senger), men veldig fint og reint og vel organisert. Me syns det va litt dyrt saa me planla egentligt aa flytta itte fysste nattaa, men siden me likte oss saa godt og siden me blei venner me hotellsjefen og derfor endte opp me aa faa gratis drikka i baren heila helgaa saa kom me fram te at det loente seg aa bli boane. Nice! Fysste dagen saag me Operahuset og saanne standard ting, men siden me i bunn aa grunn va ganske hissige aa lei av kvarandre begge to, kom me fram te at det jerna va paa tide aa ta en pause fra kverandre. Saa samme dag booka Marie en 5 dagers surfecamp te Byron Bay, mens Ida booka seg inn paa et hostel i Port Stephens. Om kvelden jekk me ner i Side Bar, Wake Up sin bar, og Marie blei pusha te aa mella seg paa en biljardkonkurranse (Ida va heiagjeng) og endte opp me aa vinna beste jenta og fekk $50 aa bruga i baren. Javel...! Fredag tog Ida ferjaa te Manly mens Marie jekk Sydney rondt (Surry Hills te Kings Cross the Botanical Gardens te Wake Up, hvis naagen lurte - det e ganske langt...) Me traffs igjen om kvelden, ganske udslitte begge to, og endte opp me aa se film heile kvelden paa hostelet. Loerdag reiste me ud te Manly igjen, som e enn liden bydel/strand en ferjetur udfor Sydney og hang der og spiste is og saag paa folk som surfa. Om kvelden jekk me ud me vaar venn hotellsjefen og me maa sei at udelivet i Sydney e ganske saa annerledes enn i Sandnes - hall elleve om kvelden va dansegolvet paa Cargo Bar stappfullt og stemningen paa topp. Hall elleve om kvelden i Sandnes e vel knapt udeplassane aapna - me har verfall aldri vert der saa tidligt. Maa og nevnas at udelivet i Sydney ikkje e heilt designa for fattige backpackere me garderoba som bestaar av skitne dongeribukser og flipfloper. Me skilte oss litt ud blant hoege heler og korte kjoler kan du sei. Jaja, me hadde det verfall veldig kjekt. Soendag tog me det heilt me ro og lada opp te den store avreisedagen dagen ittepaa.
Mandag sa me takk og farvel, og reiste kver vaar vei. Marie heiv seg paa den rosa og svarte Mojosurf-bussen og kjoerte avgaarde mod surfecamp paa Crescent Head, mens Ida satte seg paa en Greyhoundbuss te Newcastle, og derfra videre te Port Stephens. Marie tilbragte di neste fem dagane paa et surfebrett, og hadde det heilt fantastisk. Paa tross av en storm udi havet som sendte naagen enorme boelger inn mod strendene me surfa (instruktoerane va oppriktig nervoese for aa senna ud foerstegangssurfere i saanne boelger), klarte hu baade aa staa og svinga. Stolt! Di sto opp tidligt kver dag og surfa om maaraanen, saa va det lunsj og avslapning, og om ittemiddagen va det ennaa enn surfeleksjon. Om kvelden va det baal og oel, saa sant veret tillod. Det va litt av og paa, og pissregn paa surfecamp kan ikkje anbefalas, men naar veret fysst va bra, va det fantastisk. Paa Mojo moette hu masse kjekke folk fra Skandinavia og England fysst og fremst, og to av de norske jentene, Wikki og Sandra, har me stort sett reist samen me siden.
Ida reiste te Port Stephens og bodde paa et hostel som hette Mallaluca langt udi oedemarkaa samen me to danske jenter, Katrine og Camilla. Hu blei aag fanga av det daarlige veret, men underholdt seg me aa ri paa kameler (serioest), gaa fjelltur og se surfefilmer me en australaske surfer. Paa hostelet bodde det en tamme kenguru som hu lekte me! Itte et par dager reiste de videre te Byron Bay, en chill liden beach town nord for Sydney, der hu traff Marie paa fredagen. Det blei et entusiastisk gjentreff oppaa et bord (ja, oppaa) paa baren Cheeky Monkeys fredag kveld. Team Disco va samla igjen!
I Byron Bay fekk me begge me oss en sykkeltur te det mest oestlige punktet paa fastlands Australia og et fint fyrtaarn me flott udsikt. Der oppe hadde Marie den mest fantastiske u\isen hu har spist i sitt liv. Me tilbragte og naagen timer paa strandaa i Byron, men fordi Marie plutseligt har begynt aa skada foedene sine paa di mest kreative maader (storetaanaa hennas har vert fullstendig ude aa kjoere itte surfingen) fekk hu beskjed av lege om aa holla seg ude av vannet og konne verken surfa eller bada. BUUU! Ida va i tillegg aag en tur te hippiebyen Nimbin, der de selle hasj og roeyege oeve alt (ta det me ro, Ida e snill jente, hu bare saag paa) og hadde den mest fantastiske iskaffien i sitt liv. Og det seie litt, for Ida drikke iskaffi oeve alt - hu leide itte den perfekte. Og endelig fant hu an, itte to maaneders leiding. Andre ting me jor i Byron: Ida e gal og hoppte i fallskjerm! Modig! Marie holdt seg paa bakken, mens Ida floey opp te 14 000 fot og slengte seg udfor et fly og hadde 70 sekunders fritt fall. Marie har planer om aa ta na te undersoeking hos psykolog - der maa jo ver naage galt me folk som frivillig joer saant. Verfall naar di bestemme seg heilt plutselig for aa joer det dagen foer! Anyway.
Itte 3-4 dager i Byron satte me oss pa Graahunden og kom oss te Noosa, ennaa enn liden chill beach town, der me bodde paa Halse Lodge YHA. Wikki beskrive det som en blanding av et rehabsenter og et soerlandshus, og me e veldig enige. Det va et veldig koselig og gammalt hostel. I Noosa kom Marie seg endelig paa et surfebrett ijen, men boelgene va saa smaa at det blei en liden tilvenningssag itte di ekstreme greiene hu va borti paa Mojosurf. Hu jekk og te legen og blei fortalt at hu har oeyebetennelse og maa gaa uden kontaktlinser og ta oeyedraaber i enn maaned. Der e liksom ikkje maade paa ka skader hu ska faa. Me sidde egentli bare aa vente paa at hu ska faa seg swine flu aag, men paa den andra siaa e det jerna Ida sin tur naa? I Noosa reiste me aag te avdoede (trist!!) Steve Irwin sin Australia Zoo, og klapte koalaer og kenguruer, og saag paa tigrer og krokodiller og andre kule dyr. Itte en dag paa stranda tog me bussen videre, denne gangen te Hervey Bay.
I Hervey Bay venta Wikki og Sandra paa oss, og informerte om at me va i samme bil i Fraser Islandturen vaar. Me blir aldri kvitt disse folkaa! Men det joer oss ingenting, for di e skamkoselige. Fraser Island e verdens stoerste sandoey, og bestaar av milevis (bokstavelig talt) me strender, regnskog og innsjoer. I tillegg har di ville dingoer, og me har blitt fortalt saa mange ganger naa koss me sga ver "dingo safe" at me komme te aa huska det resten av livet (aldri gaa aleina, laas inn maden din, ikkje gaa paa do i naturen aleina osv osv). Me blei plassert i en firehjulstrekk bil samen me fem andre (to dansker, en svenske og to briter) og kjoerte av gaarde. Det e defintetivt den mest hompete bilturen me har hatt i vaare liv - det inkludere alle di crappy veiane me kjoerte paa i Asia. Fraser Island e bokstavelig talt sand me trer paa, saa alle veier e enten av sand, eller rett og slett strender. Me klarte aa kjoera oss vill fysste dagen (det va ikkje vaar feil! Inkompetente kartlesere (les: briter) e di som faar skylden for det). I tillegg bestemte den eina danska jentaa seg for at midt i kjukkaste regnskogen va en bra plass for aa kjoera fysste gangen i Australia (altsaa paa feil sia av bilen og veien), og det endte opp me ei grein i siaa av bilen saa me fekk bulk, oedela stigen paa bilen og satt igjen me den nette sum av $200 aa betala kver. Det e 1000 norske kroner folkens, aa det e sinnsykt mye penger naar du proeve aa leva itte et budsjett. Du kan sei me va greit irriterte for at me maatte betala for andre sine feil, men hu tilbydde seg aldri aa betala naage, aa daa va det lide me konne sei- me hadde skreve onna paa kontrakt. Saa det blei en dyre tur te Fraser Island, men det va kjekt og. Me bada i Champagne Pools, altsaa naturlige saltvannsbassenger, klatra opp paa Indian Head, ei svere klippa, og koste oss me Lake McKenzie, som e ei krittkvide strand me en glassklare innsjoe. Nydeligt. Me saag aag et skipsvrag paa strandaa som har laage der siden 30-talet og e ganske rusta naa. Det tog oss 4 timer aa gaa fram og tebage fram campen te vraget paa strandaa - 11 km. Trening e bra for oss! Forresten va me paa den siste selfdriveturen som skjer paa Fraser, for siden di har hatt mye kluss me dumme backpackere som krasje biler og til og med doer (2 doede for 2 uger siden), saa ska di bjynna aa senna me guide me alle.
Me kom hjem fra Fraser i gaar og satte oss rett paa nattbussen te Airlie Beach (fortsatt samen me Wikki aa Sandra, det e rett foer me maa gjoer di te medlemmer av Team Disco). Her e me naa, men i maaraa reise me paa en 2-dagers seilbaadtur te Whitsunday Islands. Saa har me booka oss videre te Cairns paa torsdag, og neste onsdag reise me ner te Brisbane, der me ska fly fra te Fiji.
Saa langt i Australia har me hatt det ganske saa bra - men me lengte litt mer hjem her i og med at det ligne litt mer paa hjemma enn Asia jor. Men fortvil ikkje, me e kje jemma paa 2 maaneder ennaa, saa daakk e kvitt oss ennaa litt lengre! Saann, naa har me vert snille aa oppdatert, saa naa maa daakk ver snille aa kommentera. Men komme snart tebage me bilder fra Thailand osv, it's a promise! Ta vare paa daakk sjoel i mellomtiaa aa ikkje faa pork flu - me har hoert du faar baade grisenase og grisehale av saant. Hihi!