Australia

Heyhey! Naa har me faatt saa mangen klager paa mangel paa oppdatering at me fant ud det jerna va paa tide. Det e kje vaar feil at me e saa opptatte aa populaere at det e vanskeligt aa finna tid te aa blogga! Me leve ennaa, har ikkje doedd av swine (eller pork saa me lige aa kalla det) flu saa langt, aa me har hatt naagen innholdsrige uger i Australia.
Me kom te Sydney den 15. april og tog en shuttlebus te Wake Up Hostel i Sydney. Styssta hostelet i Sydney (500+ senger), men veldig fint og reint og vel organisert. Me syns det va litt dyrt saa me planla egentligt aa flytta itte fysste nattaa, men siden me likte oss saa godt og siden me blei venner me hotellsjefen og derfor endte opp me aa faa gratis drikka i baren heila helgaa saa kom me fram te at det loente seg aa bli boane. Nice! Fysste dagen saag me Operahuset og saanne standard ting, men siden me i bunn aa grunn va ganske hissige aa lei av kvarandre begge to, kom me fram te at det jerna va paa tide aa ta en pause fra kverandre. Saa samme dag booka Marie en 5 dagers surfecamp te Byron Bay, mens Ida booka seg inn paa et hostel i Port Stephens. Om kvelden jekk me ner i Side Bar, Wake Up sin bar, og Marie blei pusha te aa mella seg paa en biljardkonkurranse (Ida va heiagjeng) og endte opp me aa vinna beste jenta og fekk $50 aa bruga i baren. Javel...! Fredag tog Ida ferjaa te Manly mens Marie jekk Sydney rondt (Surry Hills te Kings Cross the Botanical Gardens te Wake Up, hvis naagen lurte - det e ganske langt...) Me traffs igjen om kvelden, ganske udslitte begge to, og endte opp me aa se film heile kvelden paa hostelet. Loerdag reiste me ud te Manly igjen, som e enn liden bydel/strand en ferjetur udfor Sydney og hang der og spiste is og saag paa folk som surfa. Om kvelden jekk me ud me vaar venn hotellsjefen og me maa sei at udelivet i Sydney e ganske saa annerledes enn i Sandnes - hall elleve om kvelden va dansegolvet paa Cargo Bar stappfullt og stemningen paa topp. Hall elleve om kvelden i Sandnes e vel knapt udeplassane aapna - me har verfall aldri vert der saa tidligt. Maa og nevnas at udelivet i Sydney ikkje e heilt designa for fattige backpackere me garderoba som bestaar av skitne dongeribukser og flipfloper. Me skilte oss litt ud blant hoege heler og korte kjoler kan du sei. Jaja, me hadde det verfall veldig kjekt. Soendag tog me det heilt me ro og lada opp te den store avreisedagen dagen ittepaa.
Mandag sa me takk og farvel, og reiste kver vaar vei. Marie heiv seg paa den rosa og svarte Mojosurf-bussen og kjoerte avgaarde mod surfecamp paa Crescent Head, mens Ida satte seg paa en Greyhoundbuss te Newcastle, og derfra videre te Port Stephens. Marie tilbragte di neste fem dagane paa et surfebrett, og hadde det heilt fantastisk. Paa tross av en storm udi havet som sendte naagen enorme boelger inn mod strendene me surfa (instruktoerane va oppriktig nervoese for aa senna ud foerstegangssurfere i saanne boelger), klarte hu baade aa staa og svinga. Stolt! Di sto opp tidligt kver dag og surfa om maaraanen, saa va det lunsj og avslapning, og om ittemiddagen va det ennaa enn surfeleksjon. Om kvelden va det baal og oel, saa sant veret tillod. Det va litt av og paa, og pissregn paa surfecamp kan ikkje anbefalas, men naar veret fysst va bra, va det fantastisk. Paa Mojo moette hu masse kjekke folk fra Skandinavia og England fysst og fremst, og to av de norske jentene, Wikki og Sandra, har me stort sett reist samen me siden.
Ida reiste te Port Stephens og bodde paa et hostel som hette Mallaluca langt udi oedemarkaa samen me to danske jenter, Katrine og Camilla. Hu blei aag fanga av det daarlige veret, men underholdt seg me aa ri paa kameler (serioest), gaa fjelltur og se surfefilmer me en australaske surfer. Paa hostelet bodde det en tamme kenguru som hu lekte me! Itte et par dager reiste de videre te Byron Bay, en chill liden beach town nord for Sydney, der hu traff Marie paa fredagen. Det blei et entusiastisk gjentreff oppaa et bord (ja, oppaa) paa baren Cheeky Monkeys fredag kveld. Team Disco va samla igjen!
I Byron Bay fekk me begge me oss en sykkeltur te det mest oestlige punktet paa fastlands Australia og et fint fyrtaarn me flott udsikt. Der oppe hadde Marie den mest fantastiske u\isen hu har spist i sitt liv. Me tilbragte og naagen timer paa strandaa i Byron, men fordi Marie plutseligt har begynt aa skada foedene sine paa di mest kreative maader (storetaanaa hennas har vert fullstendig ude aa kjoere itte surfingen) fekk hu beskjed av lege om aa holla seg ude av vannet og konne verken surfa eller bada. BUUU! Ida va i tillegg aag en tur te hippiebyen Nimbin, der de selle hasj og roeyege oeve alt (ta det me ro, Ida e snill jente, hu bare saag paa) og hadde den mest fantastiske iskaffien i sitt liv. Og det seie litt, for Ida drikke iskaffi oeve alt - hu leide itte den perfekte. Og endelig fant hu an, itte to maaneders leiding. Andre ting me jor i Byron: Ida e gal og hoppte i fallskjerm! Modig! Marie holdt seg paa bakken, mens Ida floey opp te 14 000 fot og slengte seg udfor et fly og hadde 70 sekunders fritt fall. Marie har planer om aa ta na te undersoeking hos psykolog - der maa jo ver naage galt me folk som frivillig joer saant. Verfall naar di bestemme seg heilt plutselig for aa joer det dagen foer! Anyway.
Itte 3-4 dager i Byron satte me oss pa Graahunden og kom oss te Noosa, ennaa enn liden chill beach town, der me bodde paa Halse Lodge YHA. Wikki beskrive det som en blanding av et rehabsenter og et soerlandshus, og me e veldig enige. Det va et veldig koselig og gammalt hostel. I Noosa kom Marie seg endelig paa et surfebrett ijen, men boelgene va saa smaa at det blei en liden tilvenningssag itte di ekstreme greiene hu va borti paa Mojosurf. Hu jekk og te legen og blei fortalt at hu har oeyebetennelse og maa gaa uden kontaktlinser og ta oeyedraaber i enn maaned. Der e liksom ikkje maade paa ka skader hu ska faa. Me sidde egentli bare aa vente paa at hu ska faa seg swine flu aag, men paa den andra siaa e det jerna Ida sin tur naa? I Noosa reiste me aag te avdoede (trist!!) Steve Irwin sin Australia Zoo, og klapte koalaer og kenguruer, og saag paa tigrer og krokodiller og andre kule dyr. Itte en dag paa stranda tog me bussen videre, denne gangen te Hervey Bay.
I Hervey Bay venta Wikki og Sandra paa oss, og informerte om at me va i samme bil i Fraser Islandturen vaar. Me blir aldri kvitt disse folkaa! Men det joer oss ingenting, for di e skamkoselige. Fraser Island e verdens stoerste sandoey, og bestaar av milevis (bokstavelig talt) me strender, regnskog og innsjoer. I tillegg har di ville dingoer, og me har blitt fortalt saa mange ganger naa koss me sga ver "dingo safe" at me komme te aa huska det resten av livet (aldri gaa aleina, laas inn maden din, ikkje gaa paa do i naturen aleina osv osv). Me blei plassert i en firehjulstrekk bil samen me fem andre (to dansker, en svenske og to briter) og kjoerte av gaarde. Det e defintetivt den mest hompete bilturen me har hatt i vaare liv - det inkludere alle di crappy veiane me kjoerte paa i Asia. Fraser Island e bokstavelig talt sand me trer paa, saa alle veier e enten av sand, eller rett og slett strender. Me klarte aa kjoera oss vill fysste dagen (det va ikkje vaar feil! Inkompetente kartlesere (les: briter) e di som faar skylden for det). I tillegg bestemte den eina danska jentaa seg for at midt i kjukkaste regnskogen va en bra plass for aa kjoera fysste gangen i Australia (altsaa paa feil sia av bilen og veien), og det endte opp me ei grein i siaa av bilen saa me fekk bulk, oedela stigen paa bilen og satt igjen me den nette sum av $200 aa betala kver. Det e 1000 norske kroner folkens, aa det e sinnsykt mye penger naar du proeve aa leva itte et budsjett. Du kan sei me va greit irriterte for at me maatte betala for andre sine feil, men hu tilbydde seg aldri aa betala naage, aa daa va det lide me konne sei- me hadde skreve onna paa kontrakt. Saa det blei en dyre tur te Fraser Island, men det va kjekt og. Me bada i Champagne Pools, altsaa naturlige saltvannsbassenger, klatra opp paa Indian Head, ei svere klippa, og koste oss me Lake McKenzie, som e ei krittkvide strand me en glassklare innsjoe. Nydeligt. Me saag aag et skipsvrag paa strandaa som har laage der siden 30-talet og e ganske rusta naa. Det tog oss 4 timer aa gaa fram og tebage fram campen te vraget paa strandaa - 11 km. Trening e bra for oss! Forresten va me paa den siste selfdriveturen som skjer paa Fraser, for siden di har hatt mye kluss me dumme backpackere som krasje biler og til og med doer (2 doede for 2 uger siden), saa ska di bjynna aa senna me guide me alle.
Me kom hjem fra Fraser i gaar og satte oss rett paa nattbussen te Airlie Beach (fortsatt samen me Wikki aa Sandra, det e rett foer me maa gjoer di te medlemmer av Team Disco). Her e me naa, men i maaraa reise me paa en 2-dagers seilbaadtur te Whitsunday Islands. Saa har me booka oss videre te Cairns paa torsdag, og neste onsdag reise me ner te Brisbane, der me ska fly fra te Fiji.
Saa langt i Australia har me hatt det ganske saa bra - men me lengte litt mer hjem her i og med at det ligne litt mer paa hjemma enn Asia jor. Men fortvil ikkje, me e kje jemma paa 2 maaneder ennaa, saa daakk e kvitt oss ennaa litt lengre! Saann, naa har me vert snille aa oppdatert, saa naa maa daakk ver snille aa kommentera. Men komme snart tebage me bilder fra Thailand osv, it's a promise! Ta vare paa daakk sjoel i mellomtiaa aa ikkje faa pork flu - me har hoert du faar baade grisenase og grisehale av saant. Hihi!