SISTE BLOGGINLEGG!! OMG!
Daa satt me i Rio, og dagen e komt som me heilt aerligt aldri trodde sko komma. Paa godt og vondt. Sista ugaa av reising har me tilbragt her i Brasil. Me tog bussen te Itacare paa fredag kveld og kom fram om loerdag maaraan. Itacare e en liden surfeby soer for Salvador som bestaar av masse smaa brosteinsbelagte gader og godterifarga hus, befolka av brasilianere og surfere. Me tog inn paa O Pharol Hostel, som me blei ganske glae i. Bortsett fra at di hadde omtrent ti tusen katter og hunder som alle va utrolig plagsomme og/eller gale. Me heiv oss i bikinien og tog me oss ei jenta fra dormet vaart, skjoenne briten Hattie, te strandaa. Tilbragte et par tima der mens me jobba hardt me brunfargen (me maa jo imponera naar me komme jem, Ida va spesielt bekymra paa dette punktet - naa har hu bare gitt opp). Saa fant me verdens beste lille konditori/kaffihus, der Ida itte maaneder me leiding endelig fant en iskaffi hu va fornoeyd me. Jess! Di hadde generelt sinnsykt goe kager og kaffier, og det blei en del maaltider her mens me va i Itacare. Me tog en rolige kveld aa spiste et dyrt maaltid paa en italienske restaurant samen me Hattie. Klarte ikkje aa holla oss vekke fra caipirinhaen, men begrensa oss te ein.
Neste dag bestemte me oss for aa udforska og jekk te enden av hovedgadaa og forbi alle bystrendene og kom fram te jungelen, der en guide tilbydde seg aa ta oss med te ei av Brasils beste strender, Prainha. Itte en 40 minutters svett gaatur jennom skog og mark kom me fram te ei ganske saa nydelige strand omgitt av jungel. Resten av dagen foregikk omtrent som dagen foer - kaffi og saa dyr middag.
Tredje dag pissregna det naar me vaakna, og det fortsatte dagen ud. Me andre ord va strandaa uaktuelt, saa me tilbragte dagen i hengekoeyaa og jor bokstaveligt talt ingenting. Om kvelden samla alle som bodde paa hostelet seg paa kjoekkenet (oss pluss x antall gutter - di fleste tyskere) og spelte poker om penga. Marie mysta alt fysste ronden, men Ida holdt stand i ganske mange runder foer hu og maatte gi tapt. Hu jekk ud me stil - par i ess og ti, men blei slaatt av straight flush eller naage saann. Me e veldi proffe i poker. Det e fysste gang me har spelt. Udpaa kvellen fekk naagen den geniale ideen aa laga caipirinhaer, og stakk ud aa kjoepte is, sukker, lime og cachaca (sukkerroer-rom). Itte ein to tri fira caipirinhaer stakk me ud paa den einaste baren som va aaben i lille Itacare paa en tirsdagskveld, Jungle Bar, aa hadde ennaa litt mer caipirinhaer. Me kan ikkje forklara kor utrolig god denne drinken e - ikkje for soet, ikkje for sur, gaar ner heilt perfekt. Marie lige kje drinker te vanligt enn gang. Men me har garantert begge faatt haal i tennene, for der e utroligt mye sukker oppi. Ida blei forresten frastjaalen lommabogaa denne kvellen, men mista ikkje mer enn 40 reales saa ingen krise.
Dagen ittepaa blei brukt te aa sova, delvis paa grunn av caipirinhaer og delvis paa grunn av ennaa mer regn. Saa jekk me aa bestilte bussbilletter te Rio, leide oss en film og jekk og la oss. Kort oppsummert saa har oppholdet i Itacare vert utroligt lide innholdsrikt, men me trengte naagen dager me fre og ro.
Saa va det ti for avreise - me satte oss paa en buss te Ilheus klokkaa ti om maaraanen, og paa en ny buss derfra klokkaa ett. Total reisetid blei 26 timer foer me endelig kom fram te Rio. Tog en taxi te hostelet vaart og spurte om di anbefalte en restaurant. Me blei fortalt at Fazendola va en bra plass, og det hadde di rett i. Fazendola e en per kilo restaurant som e veldig vanlig her i Brasil - du tar en tallerken, fylle an opp te du skjems, og saa veie du an og betale itte kilopris. Naar me kom for aa veia tallerkenen lo di hoegt av oss bag disken - me saag visst litt soltne ud. Me hadde lagt smaa fjell av mad paa tallerkenen. Resten av dagen jekk me aa dilla i omraadet her, som hette Ipanema (kan daakk sangen? Tall, and tan, and young and lovely the girl from Ipanema goes walking... ogsaa videre). Om kvelden saag me tv og va slappfisker. Dag to sto me opp tidlig og jekk ner te Ipanema strandaa. Itte naagen tima der sko me ver litt turista, og tog bussen te Cosme Velho for aa ta toget opp te Jesus. Rio har en stor Kristus-statue som staar paa en fjelltopp og velsigne byen. Me kom oss opp der, men saag ikkje saa mye te verken Jesus eller udsikten paa grunn av grautkjokke taaga oevealt. Suksess! Det blei i tillegg iskaldt, og me sto og froeys i sommarkjoler. Heldigvis forbarma ei brasilianske smaabarnsmor seg oeve oss og laante oss to sjal. Brasilianere kan ver utroligt herlige! Om kvelden moette me en fyr fra Chicago som me traff i Sao Paulo for aa gaa ud i Lapa. Det syga e at han vokste opp i Indiana 20 min fra der Marie va paa udveksling. Begge holdt paa aa faa sjokk naar di fant ud dette, for folk fra Indiana reise omtrent ikkje udfor staten, saa det e utrolig sjelden (egentli aldri) at du treffe folk derfra, og verfall ikkje i Brasil! Anyway, Lapa e et omraade i Rio som e kjent for sambaklubber og gatefester. Me kom, me saag, me hata. Aldri i vaart liv har me blitt saa plagte av mannfolk. Det va heilt utroligt. Det versta av alt e at det nytte ikkje aa sei nei naar di tar tag i deg, for di har en tendens te aa bli voldelige naar di bler avvist. Det va heilt ekstremt, aa te slutt va me saa sinte at me propte i oss gademad og stakk jem. Duste-Lapa.
Paa loerdag bestemte me oss for aa ver ekstreme og hangglida oeve Rio! Me kjoerte te Tijuaca nasjonalpark og sprang udfor kanten av en plattform me et par vinger paa ryggen (samen me en guide saa klart), og floey ner oeve strandaa. Herligt og kult. Marie har naa fonne ud at hu nok kan hoppa i fallskjerm - men strikkhopping komme fortsatt ikkje paa tale. Te lunsj fekk me ennaa eksempel paa udmerka kundeservice som me har opplevd saa mangen plasser i verden -Marie bestilte mad, men fekk fysst beskjed om at di ikkje hadde akkurat den maden itte at Ida hadde blitt servert og spist opp sin. Fekk ingen unnskyldning eller forklaring, bare et blikk som sa at herregud, har du ikkje telepatiske evner saa du vett at me ikkje har denne maden sjoel om an staar paa menyen. Tjohei, me elske folk som aldri sko vert i et serviceyrke!
Paa kvelden traff me Hattie og ei venninna og tog en caipirinha paa en irsk pub. Saa tog me kvelden. Soendag morgen stakk me paa Copacabana Beach (der e en sang om den og! Her name was Lola, she was a show girl... Hvis du har sett Friendsepisoden der Rachel synge an saa kan du an.) Om kvelden va det fotballkamp paa Maracana stadium, som tar 87.101 publikummere. Nesten som Viking stadion altsaa. Lokallaget Flamengo spelte mod toeren paa tabellen, Internacional, og knuste di 4-0. Det va stor stemning der me satt omtrent midt i fanklubben, me trommer, dansing og svere svarte og roede flag. Itte kampen reiste me jem og jekk tebage te kilorestauranten Fazendola (di lo ikkje av oss denne gangen saa me va visst ikkje liga svoltne) aa spiste siste middag i Brasil aa hadde et glass roedvin mens me mimra om alt me har jort disse maanedane. Det e ikkje lide har me fonne ud.
I dag hadde me tenkt aa reisa te Sukkertoppen men fekk beskjed om at kabinbanen der va stengt paa grunn av vedlikehold. Jaada, alltid flaks. Saa istedet for satte me avgaarde for aa ta ud penga, men Brasil har et lide problem me banksystemet og det e ofte utrolig vanskeligt aa ta ud penga me internasjonale kort. Det e heilt utroligt - sjoel i den minste landsby i Laos hadde me aldri det minste problem me aa ta ud penga, men i Brasil me 200 mill innbyggere og massiv turisme gaar det ikkje an aa ta ud penga i Rio enn gang. Idioti. Me maatte ta taxi for aa finna en bank, og brukte mye av maaraanen paa dette. Begynte aa bli ganske fortvila for det va ikkje saann me ville tilbringa siste dagen vaar me reising, men det ordna seg te slutt (det pleie det, har me fonne ud). Som troest kjoepte me is. Ida har forelska seg i yoghurtis me jordber mango og Oreokjeks, mens Marie har falt totalt for McDonaldsisen her. Ikkje doem for fort!! Den e totalt annerledes. Du kan velga mellom sjokolade og vaniljeis, og di har masse iser me ikkje har som f. eks McCombo og Top Sundae. Det e sykt godt! Hu har hatt en nesten kver dag... Hey, alt e lov siste dagene! Derfor skjemte me oss og ud me aa ta manikyr og pedikyr, og me har tilogmed shoppa litt! Syge greier. Det har me ikkje jort siden me begynte aa jobba for denne turen i fjor sommar. Naa har me bare et par timer igjen her i Brasil - ska spisa middag, aa saa ta en taxi te flygeplassen for aa sedda oss paa et fly te London, saa Oslo og te slutt Stavanger i maaraa midnatt. Det blir en lange tur, men me har vert ijoenaa verre, tro oss.
Det e heilt ufattelig at dette e siste dagen vaar. Me forstaar det ikkje sjoel, sjoel om me kjenne panikken litt naa. Me vil kje jem!! Men samtidig saa vil me jem aag. Saa me slide litt her... Kjenne et forestaaende mentalt sammenbrudd. Haabe alt ordne seg ved synet av norsk melkesjokolade og mor og far.
4 1/2 maaned har me levt ud av en ryggsekk, sove paa rom me masse ukjente folk, sprada rondt uden sminke og hengt me totalt fremmede. Me har jort ting me aldri trodde me sko komma te aa joer, aa opplevd ting me ikkje trodde va mulige. Det har vert heilt sinnsykt og folk som ikkje forstaar koffor me bruge saa mye penga paa reising, saa kan me sei at me verkeligt ikkje forstaar di. Denne reisen har udvida horisonten vaar i saa mange retninga at me foele me leve i en heilt aen verden. Pluss det e utroligt kor mye du udvikle deg personligt naar du maa takla ting som aa gaa seg vill i Bangkok, eller kommunisera me brasilianere paa portugisisk naar du kan ca ett ord paa portugisisk (obrigada!). Me har lert oss aa bli supertaalmodige (23 paa buss me en skriganes baby plagte oss minimalt paa vei te Rio). Andre ting me har lert:
- Ingenting e gratis.
- Alt som e gratis e godt.
- "Same same but different" kan brugas i utrolig mangen sammenhenger.
- Aldri ta Norge for gitt!
- Brug bilbelte paa bussturer
- Ikkje spis i Australia (garantert vektoekning)
- Aldri reis me en sekk stoerre en deg sjoel
En par raske favoritter:
Land: Thailand og Laos
By: Bangkok, Thailand
Oel: Beer Chang (Thailand)
Tur: Trekking i Thailand og trekking i Peru
Aktivitet: Tubing i Laos (Ida) og rafting i Australia (Marie) Same same! But different. (Ser daakk ka me meine!)
Mad: Thailand (pad thai, banana chocolate pancakes osv osv)
Drink: Caipirinhas! (Brasil)
Kjoep: Verdens styggaste puda (Ida, fra Laos) og verdens stygggaste vekkerklokka som ikkje funke (Marie, fra Thailand)
Sykdom: Swine flu! (evt. pork flu)
Fest: vannfestival i gatene i Bangkok og fest i bowlinghallen i Luang Prabang, Laos
Folk: Catherine og Johnny paa trekkingen i Thailand, Javier som va guiden vaar i Peru, Thomas som me hang me paa Ko Chang, Sandra og Wikki som me aldri blei kvitt i Australia, Ragnhild og Caroline som me heller aldri blei kvitt og som me attpaate traff i Lima. Hvis me har gloemt naagen her saa e det fordi me ikkje eie hukommelse - kort sagt har me moett utroligt mangen fantastiske folk.
Nei folkens, det e paa tide aa stikka, me harkje ti te aa mimra mer. Me e jemma midnatt 23. juni og glede oss utroligt te aa se alle ijen! E du vaagen paa den tiaa, stikk jerna ud paa flyplassen me en norsk flagg! Hvis ikkje saa ses me ganske snart hima i Noreg!
BYE!
Team Disco, over og ut.
mandag 22. juni 2009
mandag 15. juni 2009
Bilder fra Peru
Jaja, saann gaar det naar det regne i paradis, daa e det lide aent aa joer enn aa drikka kaffi aa legga ud bilder. Har regna siden me sto opp... Saa her e rett aa slett bildene fra Peru! Husk at me og har blogga og lagt ud nye bilder i gaar, saa gaa lengre ner paa siaa for aa se det aag!
Plaza de Armas i Cuzco, 3800 m over havet
Ida og en alpakka! (ikkje en lama, me kan forskjellen naa!)
Kule lokale damer i den Hellige Dal
Fjell i Ollantaytambo me gamle inkaruiner der me klatra opp.
Det blei moerkt paa veien ner, som gjor klatringaa litt nervepirranes...
Laresdalen! Fantastisk.
Lokale onger som me delte ud melk te. Saann gaar di te dagligt - men faa av di har sko.
Vaart jem i to (kalde) netter.
Heila gruppaa paa tur
Ferdige itte 3 dager me trekking, tebage i Ollantaytambo
Macchu Picchu!
Marie paa toppen av Wayna Picchu me selve byen i bakgrunnen
Me henge me politiet i Aguas Calientes... veldig sneisent antrukke i regnponchoer
Lide uhell paa vei te Puno... Ikkje at det jor naage, me kjoerte bare 6 timer te i denne bussen!
Lago Titicaca, mann med balsabaat
Uro-folket som bygge sine egne oeyer, hus osv osv av straa...
I lokal oppkledning paa Amantani... sjekk joggebukser og sko, matche veldig.
Vaar "mami", Olga, pluss bestemor, som lage mad te oss oeve aapen ild
Nazca-lines! Dette e austronauten, fotografert fra minifly
Kolibrien
Flyet og piloten vaar
Lima!
Me lige politiet i Peru. Eller di lige oss... (naagen andre turister proevte aa ta bilde av di fysst men blei blankt avvist. Naar me kom forbi ropte di oss tebage og lurte paa om me ville ha bilde!)
Barrio udenfor Lima
Saann bor ganske mangen millioner i Peru.
Guiden og sjaafoeren vaar, Javier
Javier sin valp!
Plaza de Armas i Cuzco, 3800 m over havet
Ida og en alpakka! (ikkje en lama, me kan forskjellen naa!)
Kule lokale damer i den Hellige Dal
Fjell i Ollantaytambo me gamle inkaruiner der me klatra opp.
Det blei moerkt paa veien ner, som gjor klatringaa litt nervepirranes...
Laresdalen! Fantastisk.
Lokale onger som me delte ud melk te. Saann gaar di te dagligt - men faa av di har sko.
Vaart jem i to (kalde) netter.
Heila gruppaa paa tur
Ferdige itte 3 dager me trekking, tebage i Ollantaytambo
Macchu Picchu!
Marie paa toppen av Wayna Picchu me selve byen i bakgrunnen
Me henge me politiet i Aguas Calientes... veldig sneisent antrukke i regnponchoer
Lide uhell paa vei te Puno... Ikkje at det jor naage, me kjoerte bare 6 timer te i denne bussen!
Lago Titicaca, mann med balsabaat
Uro-folket som bygge sine egne oeyer, hus osv osv av straa...
I lokal oppkledning paa Amantani... sjekk joggebukser og sko, matche veldig.
Vaar "mami", Olga, pluss bestemor, som lage mad te oss oeve aapen ild
Nazca-lines! Dette e austronauten, fotografert fra minifly
Kolibrien
Flyet og piloten vaar
Lima!
Me lige politiet i Peru. Eller di lige oss... (naagen andre turister proevte aa ta bilde av di fysst men blei blankt avvist. Naar me kom forbi ropte di oss tebage og lurte paa om me ville ha bilde!)
Barrio udenfor Lima
Saann bor ganske mangen millioner i Peru.
Guiden og sjaafoeren vaar, Javier
Javier sin valp!Det va det fra Peru! Kun bilder fra Brasil ijen, di komme nok i slutten av ugaa. Om akkurat 7 dager sidde me paa flyet jem. Halleminhatt!
søndag 14. juni 2009
Bilder fra Australia, Fiji og LA
Bilder! Endeli, me vett det e litt seint, men bedre seint enn aldri! Ekje alti liga lett aa finna kjapt internett. Her e di siste bildene fra Australia, fra Fiji og litt fra stoppet vaart i LA. Enjoy!
En ganske letta og glad Ida. Klikk paa bildet for aa faa det stort saa du kan se udtrykket i fjeset, det seie det mesta.
Marie drikke en smoothie i chill Brisbane
Fiji! Her sidde me paa fjelltoppen vaar i Wayalailai, ganske goe aa roede i tryne itte en bratte klatretur jennom jungelen.
Om kvelden va det saftige underholdning me Fijiansk dansing, musikk aa ikkje minst firesticks!
17. mai begynte me dagen me et lokalt kjerkebesoeg.
Barsk nordmann(kvinne) paa toppen av oeyaa. Hurra for 17. mai! (legg merke te flagget paa singleten)
Saann feira me 17. mai - roedvin, sjokoladekjeks og norske sanger paa strandaa onna stjernehimmelen. Det blei songe alt fra Ja vi elsker te Tore Tang.
Ida chille i ei hengekoeya...
Mens Marie tar i brug hoppetauet i en heftige treningssession. Desperate forsoeg paa aa trena av oss Australia.
Herlige Wayalailai. Legg merke te Fijianere som staar paa strandaa me gitar aa synge avskjedssang mens me kjoere vekk i baaden!
Idyll!
Me forlot Fiji og tog en liden tur innom LA. Marie introduserte Ida te amerikansk kultur - me andre ord, feit mat! Her spise hu sin fysste Wetzels Pretzels.
Marie paa Santa Monica Beach.
Og siden me va i USA, saa spiste me ennaa litt mer...
Ida simulere selvmord... Off, det va litt stygt aa sei. Men det va i foelge henna akkurat saann det foeltes!
En ganske letta og glad Ida. Klikk paa bildet for aa faa det stort saa du kan se udtrykket i fjeset, det seie det mesta.
Marie drikke en smoothie i chill Brisbane
Fiji! Her sidde me paa fjelltoppen vaar i Wayalailai, ganske goe aa roede i tryne itte en bratte klatretur jennom jungelen.
Om kvelden va det saftige underholdning me Fijiansk dansing, musikk aa ikkje minst firesticks!
17. mai begynte me dagen me et lokalt kjerkebesoeg.
Barsk nordmann(kvinne) paa toppen av oeyaa. Hurra for 17. mai! (legg merke te flagget paa singleten)
Saann feira me 17. mai - roedvin, sjokoladekjeks og norske sanger paa strandaa onna stjernehimmelen. Det blei songe alt fra Ja vi elsker te Tore Tang.
Ida chille i ei hengekoeya...
Mens Marie tar i brug hoppetauet i en heftige treningssession. Desperate forsoeg paa aa trena av oss Australia.
Herlige Wayalailai. Legg merke te Fijianere som staar paa strandaa me gitar aa synge avskjedssang mens me kjoere vekk i baaden!
Idyll!
Me forlot Fiji og tog en liden tur innom LA. Marie introduserte Ida te amerikansk kultur - me andre ord, feit mat! Her spise hu sin fysste Wetzels Pretzels.
Marie paa Santa Monica Beach.
Og siden me va i USA, saa spiste me ennaa litt mer... Det va det me hadde saa langt, men me love bilder fra Peru ikkje e langt vekke. Det e forresten ikkje me heller, me e nemlig jemma om 9 dager!! Chau!
fredag 12. juni 2009
Peru del 2 og Brasil
Me e daa inne i vaar nest siste uga av turen, tro det eller ei. Me forstaar det verfall ikkje - det ligge aa vippe mellom panikk og lykkerus. Me e i vaart siste land, og har ca. 10 dager foer me maa setta oss paa et siste fly. Siden sist har me komt oss ud av Peru (me tongt hjerta) og inn i Brasil (me vonde mage!). Komme tebage te det.
Itte Puno bussa me avgaarde te Arequipa, som e en mindre storby mellom Lima og Puno. Hadde hallaen dag her, som me brukte paa kjerkebesoeg (me jobbe fortsatt me kulturdelen av turen vaar) og diverse gaaing og spising. Arequipa e en veldig fin by me gamle kolonistilbygninger og store kjerker, men ikkje naage spesielt i det stora aa det heila. Derfor kom me oss paa den fysste bussen ud te Nazca - som va Cruz del Sur, LUKSUSBUSS. Her blei me tatt i mod me puder og tepper og seder som lente seg heilt tebage. Me kan lova daakk at det ikkje e standard paa nattbusser. Di viste film og serverte maaltider og me foelte oss som paa et fly. Ankom Nazca uanstendigt tidligt om maaraanen og jekk te hostelet vaart, der Ida blei lovt frokost om fem min. Fem min kom og jekk, saa va det plutselig klokkaa aatta, aa klokkaa aatta va det fem min te. Daa vaa soevndepriverte Ida temmelig hissig og freste saa felt at di blei skremte nok te aa ordna frokost paa flekken. Hostelet blei dreve av en gjeng me ganske avslappa unge peruvianere som brukte det mesta av tiaa si paa aa spele Playstation aa roeyga hasj. Me tog fysste bil ud te flyplassen og blei stabla inn i et lide minifly. Saa tog me av, og det blei en ganske hompete tur. Saag Nazcalinjene fra loftaa, og for di som ikkje e heilt klar oeve ka det e saa e det store tegninger i bakken langt ude i oerkenen som blei lagt av Nazca-folk for mange hundre aar siden (mellom 200 og 600 e.Kr). Ingen vett heilt koffor di blei lagt, og ikkje minst kossen, i og med at de blei lagt ei ganske goe stonn foer flyet blei oppfonne og den einaste maaden aa forstaa koss di ser ud e fra loftaa...
Itte ei naatt i Nazca satte me oss paa bussen te Lima, me maatte komma oss videre i og med at me bare hadde ei uga te aa se ganske mye paa. I Lima traff me Caroline og Ragnhild fra Trysil som me va masse me i Australia, og som va komt te Peru for aa gaa InkaTrail. Itte en koselige middag me fellow Norwegians stupte me rett i seng, udslitt itte ganske mange timer paa buss di siste dagene. Om maaraanen blei me henta av Javier, som e en bekjent av tante Ellen Katrine te Marie. Han hadde me seg en guide som ga oss en engelskspraaklige tur av sentrum. Det inkluderte ei kjerka me katakomber som va fulle av menneskebein - di laag i hauger rondt forbi og gjorde heile kjelleren ganske creepy. Saa forlot Ursula (guiden) oss og me spiste lunsj (Peruviansk fastfood som me har glemt navnet paa) samen me Javier. Daa jekk te paa spansk, te Maries glede og Idas fortvilelse. Javier viste seg aa ver verdens koseligste mann og fortalte oss masse om Peru og Lima. Ittepaa hadde me en enorm porsjon is kver. Saa satte me oss i bilen og kjoerte ud mod udkanten av Lima, mot det som kalles barrios. Paa veien plokte me opp ei kjempesoede dama som jobbde for en organisasjon der ude, og som sko fortella oss om prosjektet. Saa snart me va ude av Lima begynte me aa se det som Javier og den soeda damaa (som baade Marie aa Ida absolutt ikkje klare huska navnet paa akkurat naa!) kalte det ekta Peru. Det pleide aa ver oerken der ude, men naa hart folk bygd smaa hytter og hus opp langs fjellsiene. Det e heilt uverkeligt aa staa paa toppen og se udoeve - det e enormt og graatt og stoevete. Midt i denne barrioen laag en sementfabrikk som sprengte i fjellet, og alt stoevet floeyd ud oeve bebyggelsen der an oedelegge longene te onga. Det kan di desverre ikkje joer naage me, for money talks, aa daa e det sementfabrikken saa bestemme. Guiden vaar viste oss prosjektet deiras, som e en skole/barnehage for ongane i omraadet. Di drive paa en litt annerledes maade en vanlige peruvianske skola, og legge respekt paa likhet, frihet og solidaritet. I tillegg har di prosjekter for nabolaget generelt, f. eks ei systua for damene saann at di kan lera seg aa laga kler te seg sjoel og te aa selga. Det e utroligt mange problemer der ude - di som har flytta her komme fra fjell og landsbyer og har en veldig bestemt tankegang, f. eks at di maa faa mangen onga, naage som funka flott naar du har jord aa dyrka men ikkje liga bra naar du bor i et lide skur. Men me saag og mangen bra ting - f. eks dreiv han som fungerte som en slags borgermester i omraadet aa lagte nye trapp te helsestasjonen naar me jekk forbi. Snakk om aa ta sagen i egne hender! Det va en oeyeaapner aa ver der ude, aa me e veldigt glae for at me fekk sjansen. Itte me va ferdige stakk me innom huset te Javier, som introduserte oss te kaanaa og soennen Bruno. Me fekk ekta espresso (hurra!) og koste me den nye valpen deiras, i tillegg te et beist av enn honn di hadde fra foer. Hadde det kjempekoselig, men saa maatte me gaa - flyet te Brasil venta. Javier kjoerte oss ud te flyplassen og me sa hadet te verdens hyggeligste mann.
Saa va det flyturen. Den blei naage for historieboegene. Mens me venta paa flyplassen begynte Ida aa foela seg litt daarlige - innen me jekk paa flyet va hu ganske kvide i fjeset aa ikkje naage goe. Itte Marie spurte om en pose te Ida just in case, blei sving paa sagene. Daa kom flyvertinna drassanes paa et heilt legeteam som meinte Ida hadde swine flu. Jada! Endte me at hu forsinka heila flyet fordi di ikkje ville na fly foer hu hadde tatt ei sproeyta... Den 4 timer lange flyturen satt hu me store magesmerter, mens Marie sov som en stein. Framme i Sao Paulo maatte me venta paa flyplassen te det blei lyst, aa saa reiste me inn te hostelet der Ida fekk ei seng umiddelbart. Marie hadde ingen prioritet i og med at hu ikkje va syge, saa hu satt aa hang i en stol og proevte aa ikkje tenka paa at hu hadde hatt 3 timers soevn den natta, te der endeligt va ei seng ledige. Me vaakna i femtiaa, aa bestemte oss for aa ta Ida me te en check-up paa sygehuset som laag rett oppi gadaa. Et brasiliansk par tilbydde seg aa ver me aa oversetta. 4 og en halv time seinare va me ude av sygehuset igjen... Det va visst det besta offentlige sygehuset i Brasil, men effektivt va det ikkje! Ida blei undersoekt og fekk intravenoest, men di konne kje joer naage aent enn aa gi na painkillers. Det stakkars paret brukte altsaa heile soendagskvelden sin paa aa henga paa et sygehus me to udlenninger, men di va fantastiske aa kjempetaalmodige og kjoerte oss jem til og med. Utroligt kor mye snille folk der fins i verden.
Itte et par rolige dager i Sao Paulo der me ikkje jor naagen ting, bestemte me oss for aa pella oss vekk. Planen va egentlig aa bare reisa nordoeve mod Rio, men me hadde gloemt at det e vinter i Brasil naa og derfor ikkje saa utrolig varmt (10-15 grader naar sola ikkje e framme...) Derfor hoerte me paa alle me har snakt me om Brasil, som har sagt me maa reisa te Salvador i Bahia. Og saann har det seg at me sidde her naa, paa en internettkafe i Barra i Salvador. Kom her paa tirsdag kveld og jekk rett te sengs - vise seg at det va en stor feil fordi den styste festkvelden i Salvador e tirsdager (merkeligt). Derfor reiste me inn kvelden ittepaa. Itte middag fekk me en melding av naagen tyskere me hadde blitt kjent me om at der sko ver en strandfest lengre soer - derfor reiste me tebage ijen te hostelet og endte opp me aa tilbringa di neste to timane paa busser opp og ner langs kysten paa jakt itte denne festen samen me en del folk fra hostelet. Me endte opp paa en Shellstasjon langt udi huti der det va full fest, meeeen me tenkte me heller sko komma oss te sentrum igjen. Der e en festival i Salvador akkurat denne ugaa som hette Sao Jao og som betyr masse liv og musikk i gadene om kvelden, saa det blei en ganske kjekke kvell. Spesialdrinken i Brasil hette Capirinha og e heftige greier - bare sprit, lime og masse sukker. Veldig godt og ganske effektivt.
Dagen ittepaa vaakna me i tolvtiaa, og heile dagen jekk egentligt me te aa fiksa oss billetter videre te Itacaré (maatte ta buss ud busstasjonen som ligge langt udfor sentrum). Om kvelden reiste me inn te byen ijen, men va ganske sledne itte gaarsdagen saa me tog en tidlige kveld. Me bor i Barra, som e soer for sentrum av Salvador. Salvador e senteret for afro-brasiliansk kultur, som et resultat av all slavehandelen som skjedde her for naagen aarhundrer siden. Pelourinho som e sentrum e en nydelig kolonistilby, me smaa fargerike hus aa trange gader. Veldig fint her, men me lengte itte strender, saa derfor tar me nattbussen te Itacaré i kveld, som e en liden surfeby soer for Salvador.
Alt e fortsatt fint - har fortsatt ikkje faatt swine flu (tror me), salmonella (sjoel om me mistenkte Ida ei lidaa stonn) eller doedd i buss/flyulykker. Saa me regne me at sjansane for at me komme oss trygt jem e ganske store naa! Me glede oss masse, det e bare litt oeve ei uga te!
Itte Puno bussa me avgaarde te Arequipa, som e en mindre storby mellom Lima og Puno. Hadde hallaen dag her, som me brukte paa kjerkebesoeg (me jobbe fortsatt me kulturdelen av turen vaar) og diverse gaaing og spising. Arequipa e en veldig fin by me gamle kolonistilbygninger og store kjerker, men ikkje naage spesielt i det stora aa det heila. Derfor kom me oss paa den fysste bussen ud te Nazca - som va Cruz del Sur, LUKSUSBUSS. Her blei me tatt i mod me puder og tepper og seder som lente seg heilt tebage. Me kan lova daakk at det ikkje e standard paa nattbusser. Di viste film og serverte maaltider og me foelte oss som paa et fly. Ankom Nazca uanstendigt tidligt om maaraanen og jekk te hostelet vaart, der Ida blei lovt frokost om fem min. Fem min kom og jekk, saa va det plutselig klokkaa aatta, aa klokkaa aatta va det fem min te. Daa vaa soevndepriverte Ida temmelig hissig og freste saa felt at di blei skremte nok te aa ordna frokost paa flekken. Hostelet blei dreve av en gjeng me ganske avslappa unge peruvianere som brukte det mesta av tiaa si paa aa spele Playstation aa roeyga hasj. Me tog fysste bil ud te flyplassen og blei stabla inn i et lide minifly. Saa tog me av, og det blei en ganske hompete tur. Saag Nazcalinjene fra loftaa, og for di som ikkje e heilt klar oeve ka det e saa e det store tegninger i bakken langt ude i oerkenen som blei lagt av Nazca-folk for mange hundre aar siden (mellom 200 og 600 e.Kr). Ingen vett heilt koffor di blei lagt, og ikkje minst kossen, i og med at de blei lagt ei ganske goe stonn foer flyet blei oppfonne og den einaste maaden aa forstaa koss di ser ud e fra loftaa...
Itte ei naatt i Nazca satte me oss paa bussen te Lima, me maatte komma oss videre i og med at me bare hadde ei uga te aa se ganske mye paa. I Lima traff me Caroline og Ragnhild fra Trysil som me va masse me i Australia, og som va komt te Peru for aa gaa InkaTrail. Itte en koselige middag me fellow Norwegians stupte me rett i seng, udslitt itte ganske mange timer paa buss di siste dagene. Om maaraanen blei me henta av Javier, som e en bekjent av tante Ellen Katrine te Marie. Han hadde me seg en guide som ga oss en engelskspraaklige tur av sentrum. Det inkluderte ei kjerka me katakomber som va fulle av menneskebein - di laag i hauger rondt forbi og gjorde heile kjelleren ganske creepy. Saa forlot Ursula (guiden) oss og me spiste lunsj (Peruviansk fastfood som me har glemt navnet paa) samen me Javier. Daa jekk te paa spansk, te Maries glede og Idas fortvilelse. Javier viste seg aa ver verdens koseligste mann og fortalte oss masse om Peru og Lima. Ittepaa hadde me en enorm porsjon is kver. Saa satte me oss i bilen og kjoerte ud mod udkanten av Lima, mot det som kalles barrios. Paa veien plokte me opp ei kjempesoede dama som jobbde for en organisasjon der ude, og som sko fortella oss om prosjektet. Saa snart me va ude av Lima begynte me aa se det som Javier og den soeda damaa (som baade Marie aa Ida absolutt ikkje klare huska navnet paa akkurat naa!) kalte det ekta Peru. Det pleide aa ver oerken der ude, men naa hart folk bygd smaa hytter og hus opp langs fjellsiene. Det e heilt uverkeligt aa staa paa toppen og se udoeve - det e enormt og graatt og stoevete. Midt i denne barrioen laag en sementfabrikk som sprengte i fjellet, og alt stoevet floeyd ud oeve bebyggelsen der an oedelegge longene te onga. Det kan di desverre ikkje joer naage me, for money talks, aa daa e det sementfabrikken saa bestemme. Guiden vaar viste oss prosjektet deiras, som e en skole/barnehage for ongane i omraadet. Di drive paa en litt annerledes maade en vanlige peruvianske skola, og legge respekt paa likhet, frihet og solidaritet. I tillegg har di prosjekter for nabolaget generelt, f. eks ei systua for damene saann at di kan lera seg aa laga kler te seg sjoel og te aa selga. Det e utroligt mange problemer der ude - di som har flytta her komme fra fjell og landsbyer og har en veldig bestemt tankegang, f. eks at di maa faa mangen onga, naage som funka flott naar du har jord aa dyrka men ikkje liga bra naar du bor i et lide skur. Men me saag og mangen bra ting - f. eks dreiv han som fungerte som en slags borgermester i omraadet aa lagte nye trapp te helsestasjonen naar me jekk forbi. Snakk om aa ta sagen i egne hender! Det va en oeyeaapner aa ver der ude, aa me e veldigt glae for at me fekk sjansen. Itte me va ferdige stakk me innom huset te Javier, som introduserte oss te kaanaa og soennen Bruno. Me fekk ekta espresso (hurra!) og koste me den nye valpen deiras, i tillegg te et beist av enn honn di hadde fra foer. Hadde det kjempekoselig, men saa maatte me gaa - flyet te Brasil venta. Javier kjoerte oss ud te flyplassen og me sa hadet te verdens hyggeligste mann.
Saa va det flyturen. Den blei naage for historieboegene. Mens me venta paa flyplassen begynte Ida aa foela seg litt daarlige - innen me jekk paa flyet va hu ganske kvide i fjeset aa ikkje naage goe. Itte Marie spurte om en pose te Ida just in case, blei sving paa sagene. Daa kom flyvertinna drassanes paa et heilt legeteam som meinte Ida hadde swine flu. Jada! Endte me at hu forsinka heila flyet fordi di ikkje ville na fly foer hu hadde tatt ei sproeyta... Den 4 timer lange flyturen satt hu me store magesmerter, mens Marie sov som en stein. Framme i Sao Paulo maatte me venta paa flyplassen te det blei lyst, aa saa reiste me inn te hostelet der Ida fekk ei seng umiddelbart. Marie hadde ingen prioritet i og med at hu ikkje va syge, saa hu satt aa hang i en stol og proevte aa ikkje tenka paa at hu hadde hatt 3 timers soevn den natta, te der endeligt va ei seng ledige. Me vaakna i femtiaa, aa bestemte oss for aa ta Ida me te en check-up paa sygehuset som laag rett oppi gadaa. Et brasiliansk par tilbydde seg aa ver me aa oversetta. 4 og en halv time seinare va me ude av sygehuset igjen... Det va visst det besta offentlige sygehuset i Brasil, men effektivt va det ikkje! Ida blei undersoekt og fekk intravenoest, men di konne kje joer naage aent enn aa gi na painkillers. Det stakkars paret brukte altsaa heile soendagskvelden sin paa aa henga paa et sygehus me to udlenninger, men di va fantastiske aa kjempetaalmodige og kjoerte oss jem til og med. Utroligt kor mye snille folk der fins i verden.
Itte et par rolige dager i Sao Paulo der me ikkje jor naagen ting, bestemte me oss for aa pella oss vekk. Planen va egentlig aa bare reisa nordoeve mod Rio, men me hadde gloemt at det e vinter i Brasil naa og derfor ikkje saa utrolig varmt (10-15 grader naar sola ikkje e framme...) Derfor hoerte me paa alle me har snakt me om Brasil, som har sagt me maa reisa te Salvador i Bahia. Og saann har det seg at me sidde her naa, paa en internettkafe i Barra i Salvador. Kom her paa tirsdag kveld og jekk rett te sengs - vise seg at det va en stor feil fordi den styste festkvelden i Salvador e tirsdager (merkeligt). Derfor reiste me inn kvelden ittepaa. Itte middag fekk me en melding av naagen tyskere me hadde blitt kjent me om at der sko ver en strandfest lengre soer - derfor reiste me tebage ijen te hostelet og endte opp me aa tilbringa di neste to timane paa busser opp og ner langs kysten paa jakt itte denne festen samen me en del folk fra hostelet. Me endte opp paa en Shellstasjon langt udi huti der det va full fest, meeeen me tenkte me heller sko komma oss te sentrum igjen. Der e en festival i Salvador akkurat denne ugaa som hette Sao Jao og som betyr masse liv og musikk i gadene om kvelden, saa det blei en ganske kjekke kvell. Spesialdrinken i Brasil hette Capirinha og e heftige greier - bare sprit, lime og masse sukker. Veldig godt og ganske effektivt.
Dagen ittepaa vaakna me i tolvtiaa, og heile dagen jekk egentligt me te aa fiksa oss billetter videre te Itacaré (maatte ta buss ud busstasjonen som ligge langt udfor sentrum). Om kvelden reiste me inn te byen ijen, men va ganske sledne itte gaarsdagen saa me tog en tidlige kveld. Me bor i Barra, som e soer for sentrum av Salvador. Salvador e senteret for afro-brasiliansk kultur, som et resultat av all slavehandelen som skjedde her for naagen aarhundrer siden. Pelourinho som e sentrum e en nydelig kolonistilby, me smaa fargerike hus aa trange gader. Veldig fint her, men me lengte itte strender, saa derfor tar me nattbussen te Itacaré i kveld, som e en liden surfeby soer for Salvador.
Alt e fortsatt fint - har fortsatt ikkje faatt swine flu (tror me), salmonella (sjoel om me mistenkte Ida ei lidaa stonn) eller doedd i buss/flyulykker. Saa me regne me at sjansane for at me komme oss trygt jem e ganske store naa! Me glede oss masse, det e bare litt oeve ei uga te!
tirsdag 2. juni 2009
Peru
Her sidde me aa fryse tedene av oss paa et lide hostel i Puno, Peru. Kem sko tro Peru va saa frysekaldt - e kje Soer-Amerika et varmt kontinent? Me kom te Lima sist fredag, itte 2 dager me flying og venting paa flyplasser. Taxien tog oss te et ekta hotell, me egne senger og eget bad! Enn sinnsyge foelelse itte 5 uger me sovesaler og deling av bad me 15 andre backpackere. Dagen ittepaa reiste me te flyplassen samen me de 14 andre som sko ver me oss paa Lares-trekket te Machu Picchu. Paa flyplassen blei me introdusert te Mate de Coca, paa godt norsk cocate, som e te lagt av cocablader som ska hjelpa mod hoeydesyken. Som guiden vaar Mario sa: Coca leaf is not a drug! Me vil ligavel ikkje ta sjansen paa aa smugla naage me oss ud av Peru... Teen blei kjoept paa Dunkin Donuts, lenge leve globalisering. Hoydesyke, eller soroche, e ganske udbredt blant de eldre og svage. Me andre ord va meg aa Ida i faresonen, og helte nerpaa me cocate. Me sko fly te Cuzco, som ligge paa 3300 m hoeyde.
Vel framme i Cuzco blei me sjekka inn paa et aent luksushotell (3 stjerner!), der de hadde glovarm dusj og ovn paa rommet. Det hjelpe stort naar temperaturen ude va ner mod null naar det blei moerkt. Me jekk ud aa spiste me folk fra gruppaa vaar aa konkluderte me at me hadde vert ganske saa heldige. Alle va fra engelskspraaklige land, udenom oss - Canada (de krele av canadiere i Peru), USA, England og Australia. De varierte i alder fra 19 te 59. I tillegg oppdagte me alle de fantastiske smaa butikkane stappfulle av alpakkaluer, alpakkagensere, alpakkasokker, alpakkavotter og alt aent det gaar ann aa laga av alpakka. I tillegg te aa kjoeba nok kler te aa ver lagt av en heile flokk me alpakkaer, har me aag spist alpakka (det va tasty!). Soendag morgen blei me trykt inn i en buss og kjoerte avgaarde te Valle Sagrada (hellige dal), en fruktbare dal som inkaene slo seg ner i. Her besoekte me en landsby (ennaa mer alpakkakler!), drakk maisoel (smakte sur oel) og spiste tradisjonell peruviansk mad (blant aent dehyderte poteter som holde seg i 8 aar). Siste stopp va en liden landsby kalt Ollantaytambo, der me besoekte inkaruiner. Fra disse ruinene saag Marie naagen ruiner paa ei fjellsiaa rett ovenfor der me va, som saag heilt forlatte ud. For aa unnsleppa turistkaoset og faa seg litt klatring, tog hu me seg Ida, Kyle, Julia og Andrew og klatra opp en gammal inkasti. Me peste og pusta oss opp igjoenaa - det e lett aa tro du e i sinnsykt daarlige form, men det faktisk hoeyden som joer luftaa utrolig tynn aa vanskelig aa pusta i. Vel framme i ruinene traff me to peruvianske smaagutter som lekte i fjellsiaa, aa pekte ut condores (store Andesfugler) te oss. Saa begynte di aa snakka om aa klatra te "la corona", og Marie blei nysgjerrig. Ida og Marie fylte itte daa di begynte aa klatra ennaa hoegare, og daa di snudde fortsatte me videre mod la corona, som ligge i ei bratte fjellsia langt oppe, og som det maatte en del risky klatring te for aa komma seg te. Det e en gammale inka udkikspost, men hvis du ser an fra bakken ser fjellsiaa ud som et ansikt, og udkiksposten som ei krona. Me imponerte visst den lokale guiden naar me sa me hadde vert der oppe. Det e visst bare galne nordmenn som proeve seg paa saant.
Mandag va fysste dag av trekket vaart, som sko gaa gjennom Lares dalen. Me begynte me aa bada i naagen naturlige varme kilder som lukta som raatne egg. Og saa la me i vei. Itte fysste bakken sverga halva gruppaa paa at di kom te aa doe - Ida, Marie og en 59 aar gammal canadier udgjor fronten, og maatte stadig venta paa heseblesanes briter og canadiere. Me skryde ikkje... Itte 3-4 timer me gaaing kom me fram te campsiten vaar. 7 smaa telt va allerede satt opp, og kokkane va i gang me middagen. Campen vaar laag midt i en liden quechua-landsby, aa smaa onga i kule hatter og lause honna sprang rondt beinaa paa oss. Rondt oss taarna det utrolige fjell og solaa steikte. Fantastisk. Det einaste som va et lide minus, verfall for Ida som ikkje e saa veldig gla i doer uden sede eller muligheden for aa trekka ner, va haalet i bakken me et lide telt rondt. Glidelaasen jekk ikkje an aa trekka heilt ner, og alle va ikkje liga flinke aa sikta paa haalet. Nok om det. Morgenen itte blei me vekte av guiden vaar Pedro, som satt utenfor teltet me ei kanna varmt vann og lurte paa om me ville ha kaffi eller te. Hallo! Daa me kom oss ud av teltet va det straalanes sol, men teltet va dekka av frost. Det hadde vert godt onna nullen i loepet natta, og det hjalp ikkje saa mye at me sov me alle klenaa paa. Itte frokost onna sola og fjellaa starta me aa gaa igjen. Guiden paasto me sko gaa samenlagt 8 timer, men det blei nermare 7. Fysste oekt va ca 4 timer oppoeve bakke, gjennom det hoegaste punktet, et pass paa 4500 m. Vel oppe va det bare neroeve. Me hadde lunsj me enn innsjoe, og saa en 2-3 tima ner te siste campsite. Gjennom heila trekket jekk me gjennom landsbyer og potetaakre, og blei moett av smaa quechua-onga me bare bein og frostskada fjes som me delte ud melk te. Siste kveld va me i landsbyen te mange av berarane og kokkane, og sov i telt saa godt som i baggaarden deiras. Lares trek e ikkje liga kjent som Inka Trail, men me e veldig glad me valgte dette trekket i stedet for Inka Trail. Paa campsitane der e der 200 campere, og 500 mennesker (inkludert berere osv) gaar det trekket kver dag. Me va bare 14 stykker.
4. dag va Machu Picchu dag. Den originale planen va aa sova ei natt i Aguas Calientes og ta bussen te Machu Picchu tidlig om maaraanen, men paa grunn av streik (ikkje uvanlig i Peru) maatte me betale for hotellrom i Ullantaytambo og ta baade tog og buss same dag. Det betydde at me maatte staa opp klokkaa fira om maaraanen (som toppa seg me frokosten, broed som lett konne blitt brukt som drapsvaapen), og va framme i Machu Picchu klokkaa ni. Guiden vaar Mario sa at siden me va saa seine va det umuligt for oss aa klatra opp paa Wayna Picchu, en fjelltopp me fantastisk udsikt oeve Machu Picchu og omraadene, siden di kun sleppe te 400 om dagen. Et par fra gruppaa vaar traff naagen som ville gi fra seg billetten, og sa at Marie (som di hadde gitt kallenavnet Mountain Goat) garantert ville ha an. Marie la av gaarde te inngangen for aa finna denne personen, men naar hu kom fram fekk hu vida at der fortsatt va 300 billetter igjen... Itte en lang og ganske slitsom klatretur paa gamle inkastier, kom hu seg te toppen. Utrolige udsikt. Ida va me resten av gruppaa paa guida tur, og blei ganske sur naar hu fant ud at hu aag konne vert me opp. Hu va ikkje den einaste, men i og med at me maatte tebage for aa ta toget paa et visst tidspunkt, va det ikkje tid te aa gaa tebage. Machu Picchu va forresten veldig flott, mer paa grunn av beliggenheden enn selve byen. Fjellene rondt e massive og dekka i jungel, og gaar saa hoegt at skyene ofte skjule toppane. Inkaene trodde at aander levte i disse fjellaa.
Siste kveld i Cuzco jekk me ud aa spiste me gruppaa vaar. Me stakk hjem relativt tidlig, holdt ikkje ud saa lenge i og med at me hadde staatt opp klokkaa fira og va vant me aa legga oss klokkaa ni. Dagen ittepaa reiste en del av gruppaa vaar jem, mens et par va ijen for en siste dag i Cuzco. Me maatte ud aa leida itte hostel - dagene paa luksushotell va oeve, for naa va pakketuren vaar ferdig. Itte det va done traff me Leah, ei foertiaarige smaabarnsmor fra New York som i si ti trekka i fjellene i Nepal og reiste India rundt, og Lisa fra London paa markedet for aa spisa lunsj. Saa langt hadde me kun spist samen me gruppaa, altsaa paa restauranter som ofte kosta 20 soles (ca 45 kr) per person - ikkje akkurat backpackerpriser. Lunsjen denne dagen, spist paa en benk samen me lokale, kosta 3 soles (ca 6.50 kr) og va et av di beste maaltidene me har hatt i Peru! Itte maden va me ultrakulturelle, og tog en audiotur (sann naar du e doedskule aa gaar ront me headset som snakke te deg) av katedralen i Cuzco. Overraskande underholdande og interessant. Forklarte koss spanjolane hadde brukt andeskultur og symboler integrert i kristendom for aa faa de innfoedte interesserte i religionen. Det betydde blant aent at i et stort maleri av det siste maaltiden, spiste Jesus og disiplane marsvin! (marsvin e en delikatesse i Peru, ikkje vett me koffor)
Saa va det paa tide aa forlata Cuzco. Me kom oss paa en buss, satte oss godt te rette, skrudde paa iPoden og BOOM! - der rista heile bussen og braastoppa. Viste seg at me hadde kjoert rett paa en CAT traktor og smasja heile fronrudaa og nesten tatt av bussdoeraa. Itte en time me forvirring og Marie sine forsoeg paa aa faa litt oevesikt paa vaklande spansk, fekk me beskjed om at det bare va aa gaa paa bussen igjen. Hei aa haa, der reiste me te Puno i 5 tima me knust frontruda og ei bussdoer som hang halvveis paa. Jada. Vel framme i Puno (for me oevelevte ja!) tog me en taxi te hostelet vaart, som fysst saag stengt ud. Me blei litt nervoese, heilt te me forsto at du maa ringa paa her for di sleppe ikkje inn kem som helst. Hostelet va koseligt, men ISKALDT. Der e minusgrader her om nattaa, men hostelet har ikkje ovn... Same kveld lagt me risengrynsgroed (takk Hege i Brisbane!) me peruviansk melk, saa groeden blei gul og veldig soet, men alt e spiseligt naar du e paa budsjett. Neste morgen tog me en baad ud paa Lago Titicaca, som e grunnen te at ale reise te Puno. Det e verdens hoegaste ligganes innsjoe, og e beroemt for de som bor paa oeyene der. Fysste stopp va Uroane, som bor paa sjoellagte oeyer! De lage alt fra baater te hus te selve oyene di bor paa at totora, sjoegress som vokse paa innsjoen. Selve oeyaa (der e fleire) va ikkje stort stoerre en hagen te mangen hjemma... Det bodde 8 familier paa oeyaa me besoekte. Neste stopp va oeyaa Amantani, der me fekk tildelt familien me sko bo hos i ei natt. Vaar "mami" hetta Olga, og jekk kledd i de tradisjonsrige klenaa som e typiske for oeyaa. Di ligne mistenkelig mye paa en norske bunad. Me blei servert lunsj i det lille kjoekkenet deiras, der maden blei lagt oeve aapen ild i et hjoernaa, og det einaste lyset va et stearinlys. Ittepaa traff me gruppaa me reiste me og jekk opp paa toppen av fjellet. Me hadde utrolig flaks - en gang i aaret har di en fest paa Amantani som ska feira at di e ferdige me hoestingen. Denne festen va akkurat den dagen me va der, saa halva oeyaa va samla paa toppen av fjellet i finstasen. Et korps spelte, og ungdommane danste, og alle drakk Cuzquena oel. Ida blei bydd opp te dans av guiden vaar! Heila greiaa minte veldig om 17. mai, og Marie fekk hjemlengsel. Itte festlighedene va det opp ennaa hoegare, for aa se solnedgangen oeve Lake Titicaca. Saa jekk me jem te Olga, som hadde lagt middag. Itte maden blei me kledd opp i tradisjonelle Amantani-kler, og tatt me paa dansefest. Itte enn time eller saa me dansing me de andre turistane og et par innfoedte fra vertsfamiliene, sa me takk for oss og jekk jem og la oss onna ullteppene. Dag to paa innsjoen reiste me videre te Taquile, der me jekk en tur rondt oeyaa, besoekte en pre-Inka gravplass og hadde lunsj. Saa va det baadtur tebage ijen. Solaa skein og det va nesten vindstille, saa det blei en flotte tur jem.
Naa e me fortsatt paa hostelet vaart i Puno, og vente paa bussen vaar som ska ta oss videre te Arequipa. Forhaapentligvis uden krasj denne gang... Haabe alt e bra jemma, joer daakk klar for i dag e det akkurat 3 uger te me komme jem ijen!!
Vel framme i Cuzco blei me sjekka inn paa et aent luksushotell (3 stjerner!), der de hadde glovarm dusj og ovn paa rommet. Det hjelpe stort naar temperaturen ude va ner mod null naar det blei moerkt. Me jekk ud aa spiste me folk fra gruppaa vaar aa konkluderte me at me hadde vert ganske saa heldige. Alle va fra engelskspraaklige land, udenom oss - Canada (de krele av canadiere i Peru), USA, England og Australia. De varierte i alder fra 19 te 59. I tillegg oppdagte me alle de fantastiske smaa butikkane stappfulle av alpakkaluer, alpakkagensere, alpakkasokker, alpakkavotter og alt aent det gaar ann aa laga av alpakka. I tillegg te aa kjoeba nok kler te aa ver lagt av en heile flokk me alpakkaer, har me aag spist alpakka (det va tasty!). Soendag morgen blei me trykt inn i en buss og kjoerte avgaarde te Valle Sagrada (hellige dal), en fruktbare dal som inkaene slo seg ner i. Her besoekte me en landsby (ennaa mer alpakkakler!), drakk maisoel (smakte sur oel) og spiste tradisjonell peruviansk mad (blant aent dehyderte poteter som holde seg i 8 aar). Siste stopp va en liden landsby kalt Ollantaytambo, der me besoekte inkaruiner. Fra disse ruinene saag Marie naagen ruiner paa ei fjellsiaa rett ovenfor der me va, som saag heilt forlatte ud. For aa unnsleppa turistkaoset og faa seg litt klatring, tog hu me seg Ida, Kyle, Julia og Andrew og klatra opp en gammal inkasti. Me peste og pusta oss opp igjoenaa - det e lett aa tro du e i sinnsykt daarlige form, men det faktisk hoeyden som joer luftaa utrolig tynn aa vanskelig aa pusta i. Vel framme i ruinene traff me to peruvianske smaagutter som lekte i fjellsiaa, aa pekte ut condores (store Andesfugler) te oss. Saa begynte di aa snakka om aa klatra te "la corona", og Marie blei nysgjerrig. Ida og Marie fylte itte daa di begynte aa klatra ennaa hoegare, og daa di snudde fortsatte me videre mod la corona, som ligge i ei bratte fjellsia langt oppe, og som det maatte en del risky klatring te for aa komma seg te. Det e en gammale inka udkikspost, men hvis du ser an fra bakken ser fjellsiaa ud som et ansikt, og udkiksposten som ei krona. Me imponerte visst den lokale guiden naar me sa me hadde vert der oppe. Det e visst bare galne nordmenn som proeve seg paa saant.
Mandag va fysste dag av trekket vaart, som sko gaa gjennom Lares dalen. Me begynte me aa bada i naagen naturlige varme kilder som lukta som raatne egg. Og saa la me i vei. Itte fysste bakken sverga halva gruppaa paa at di kom te aa doe - Ida, Marie og en 59 aar gammal canadier udgjor fronten, og maatte stadig venta paa heseblesanes briter og canadiere. Me skryde ikkje... Itte 3-4 timer me gaaing kom me fram te campsiten vaar. 7 smaa telt va allerede satt opp, og kokkane va i gang me middagen. Campen vaar laag midt i en liden quechua-landsby, aa smaa onga i kule hatter og lause honna sprang rondt beinaa paa oss. Rondt oss taarna det utrolige fjell og solaa steikte. Fantastisk. Det einaste som va et lide minus, verfall for Ida som ikkje e saa veldig gla i doer uden sede eller muligheden for aa trekka ner, va haalet i bakken me et lide telt rondt. Glidelaasen jekk ikkje an aa trekka heilt ner, og alle va ikkje liga flinke aa sikta paa haalet. Nok om det. Morgenen itte blei me vekte av guiden vaar Pedro, som satt utenfor teltet me ei kanna varmt vann og lurte paa om me ville ha kaffi eller te. Hallo! Daa me kom oss ud av teltet va det straalanes sol, men teltet va dekka av frost. Det hadde vert godt onna nullen i loepet natta, og det hjalp ikkje saa mye at me sov me alle klenaa paa. Itte frokost onna sola og fjellaa starta me aa gaa igjen. Guiden paasto me sko gaa samenlagt 8 timer, men det blei nermare 7. Fysste oekt va ca 4 timer oppoeve bakke, gjennom det hoegaste punktet, et pass paa 4500 m. Vel oppe va det bare neroeve. Me hadde lunsj me enn innsjoe, og saa en 2-3 tima ner te siste campsite. Gjennom heila trekket jekk me gjennom landsbyer og potetaakre, og blei moett av smaa quechua-onga me bare bein og frostskada fjes som me delte ud melk te. Siste kveld va me i landsbyen te mange av berarane og kokkane, og sov i telt saa godt som i baggaarden deiras. Lares trek e ikkje liga kjent som Inka Trail, men me e veldig glad me valgte dette trekket i stedet for Inka Trail. Paa campsitane der e der 200 campere, og 500 mennesker (inkludert berere osv) gaar det trekket kver dag. Me va bare 14 stykker.
4. dag va Machu Picchu dag. Den originale planen va aa sova ei natt i Aguas Calientes og ta bussen te Machu Picchu tidlig om maaraanen, men paa grunn av streik (ikkje uvanlig i Peru) maatte me betale for hotellrom i Ullantaytambo og ta baade tog og buss same dag. Det betydde at me maatte staa opp klokkaa fira om maaraanen (som toppa seg me frokosten, broed som lett konne blitt brukt som drapsvaapen), og va framme i Machu Picchu klokkaa ni. Guiden vaar Mario sa at siden me va saa seine va det umuligt for oss aa klatra opp paa Wayna Picchu, en fjelltopp me fantastisk udsikt oeve Machu Picchu og omraadene, siden di kun sleppe te 400 om dagen. Et par fra gruppaa vaar traff naagen som ville gi fra seg billetten, og sa at Marie (som di hadde gitt kallenavnet Mountain Goat) garantert ville ha an. Marie la av gaarde te inngangen for aa finna denne personen, men naar hu kom fram fekk hu vida at der fortsatt va 300 billetter igjen... Itte en lang og ganske slitsom klatretur paa gamle inkastier, kom hu seg te toppen. Utrolige udsikt. Ida va me resten av gruppaa paa guida tur, og blei ganske sur naar hu fant ud at hu aag konne vert me opp. Hu va ikkje den einaste, men i og med at me maatte tebage for aa ta toget paa et visst tidspunkt, va det ikkje tid te aa gaa tebage. Machu Picchu va forresten veldig flott, mer paa grunn av beliggenheden enn selve byen. Fjellene rondt e massive og dekka i jungel, og gaar saa hoegt at skyene ofte skjule toppane. Inkaene trodde at aander levte i disse fjellaa.
Siste kveld i Cuzco jekk me ud aa spiste me gruppaa vaar. Me stakk hjem relativt tidlig, holdt ikkje ud saa lenge i og med at me hadde staatt opp klokkaa fira og va vant me aa legga oss klokkaa ni. Dagen ittepaa reiste en del av gruppaa vaar jem, mens et par va ijen for en siste dag i Cuzco. Me maatte ud aa leida itte hostel - dagene paa luksushotell va oeve, for naa va pakketuren vaar ferdig. Itte det va done traff me Leah, ei foertiaarige smaabarnsmor fra New York som i si ti trekka i fjellene i Nepal og reiste India rundt, og Lisa fra London paa markedet for aa spisa lunsj. Saa langt hadde me kun spist samen me gruppaa, altsaa paa restauranter som ofte kosta 20 soles (ca 45 kr) per person - ikkje akkurat backpackerpriser. Lunsjen denne dagen, spist paa en benk samen me lokale, kosta 3 soles (ca 6.50 kr) og va et av di beste maaltidene me har hatt i Peru! Itte maden va me ultrakulturelle, og tog en audiotur (sann naar du e doedskule aa gaar ront me headset som snakke te deg) av katedralen i Cuzco. Overraskande underholdande og interessant. Forklarte koss spanjolane hadde brukt andeskultur og symboler integrert i kristendom for aa faa de innfoedte interesserte i religionen. Det betydde blant aent at i et stort maleri av det siste maaltiden, spiste Jesus og disiplane marsvin! (marsvin e en delikatesse i Peru, ikkje vett me koffor)
Saa va det paa tide aa forlata Cuzco. Me kom oss paa en buss, satte oss godt te rette, skrudde paa iPoden og BOOM! - der rista heile bussen og braastoppa. Viste seg at me hadde kjoert rett paa en CAT traktor og smasja heile fronrudaa og nesten tatt av bussdoeraa. Itte en time me forvirring og Marie sine forsoeg paa aa faa litt oevesikt paa vaklande spansk, fekk me beskjed om at det bare va aa gaa paa bussen igjen. Hei aa haa, der reiste me te Puno i 5 tima me knust frontruda og ei bussdoer som hang halvveis paa. Jada. Vel framme i Puno (for me oevelevte ja!) tog me en taxi te hostelet vaart, som fysst saag stengt ud. Me blei litt nervoese, heilt te me forsto at du maa ringa paa her for di sleppe ikkje inn kem som helst. Hostelet va koseligt, men ISKALDT. Der e minusgrader her om nattaa, men hostelet har ikkje ovn... Same kveld lagt me risengrynsgroed (takk Hege i Brisbane!) me peruviansk melk, saa groeden blei gul og veldig soet, men alt e spiseligt naar du e paa budsjett. Neste morgen tog me en baad ud paa Lago Titicaca, som e grunnen te at ale reise te Puno. Det e verdens hoegaste ligganes innsjoe, og e beroemt for de som bor paa oeyene der. Fysste stopp va Uroane, som bor paa sjoellagte oeyer! De lage alt fra baater te hus te selve oyene di bor paa at totora, sjoegress som vokse paa innsjoen. Selve oeyaa (der e fleire) va ikkje stort stoerre en hagen te mangen hjemma... Det bodde 8 familier paa oeyaa me besoekte. Neste stopp va oeyaa Amantani, der me fekk tildelt familien me sko bo hos i ei natt. Vaar "mami" hetta Olga, og jekk kledd i de tradisjonsrige klenaa som e typiske for oeyaa. Di ligne mistenkelig mye paa en norske bunad. Me blei servert lunsj i det lille kjoekkenet deiras, der maden blei lagt oeve aapen ild i et hjoernaa, og det einaste lyset va et stearinlys. Ittepaa traff me gruppaa me reiste me og jekk opp paa toppen av fjellet. Me hadde utrolig flaks - en gang i aaret har di en fest paa Amantani som ska feira at di e ferdige me hoestingen. Denne festen va akkurat den dagen me va der, saa halva oeyaa va samla paa toppen av fjellet i finstasen. Et korps spelte, og ungdommane danste, og alle drakk Cuzquena oel. Ida blei bydd opp te dans av guiden vaar! Heila greiaa minte veldig om 17. mai, og Marie fekk hjemlengsel. Itte festlighedene va det opp ennaa hoegare, for aa se solnedgangen oeve Lake Titicaca. Saa jekk me jem te Olga, som hadde lagt middag. Itte maden blei me kledd opp i tradisjonelle Amantani-kler, og tatt me paa dansefest. Itte enn time eller saa me dansing me de andre turistane og et par innfoedte fra vertsfamiliene, sa me takk for oss og jekk jem og la oss onna ullteppene. Dag to paa innsjoen reiste me videre te Taquile, der me jekk en tur rondt oeyaa, besoekte en pre-Inka gravplass og hadde lunsj. Saa va det baadtur tebage ijen. Solaa skein og det va nesten vindstille, saa det blei en flotte tur jem.
Naa e me fortsatt paa hostelet vaart i Puno, og vente paa bussen vaar som ska ta oss videre te Arequipa. Forhaapentligvis uden krasj denne gang... Haabe alt e bra jemma, joer daakk klar for i dag e det akkurat 3 uger te me komme jem ijen!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
