Team Disco Goes Global: april 2009

Oj aa joess, naa va det lenge siden me hadde blogga! Tiden flyr. Det e saa vidt me huske ka me har jort siden sist. Itte Laos kryssa me grensen ner te Kambodsja paa en 12-timers busstur fra Don Det te Phnom Penh. Me hadde ikkje hoert saa mye bra om hovedstaden, saa me va litt skeptiske, spesielt fysste kvelden naar me kom te backpackeromraadet. Alt va sleazy, fra folkaa te hotellet te prisane. Paa hotellet hadde Marie naerkontakt me verdens stysste kakerlakk og me fant fort ud at me ville skifta hotell dagen ittepaa. Itte litt kluss og tull fordi me mysta nyggelen (og fant an i toalettveskaa te Marie dagen ittepaa - bomba!) kom me oss te et nytt hotell. Paa tross av at Ida saag ei rotta i baggaarden va det ganske saa greit. Me tilbragte dagen me aa leva gjennom det syge historien te Kambodsja. Me reiste te Killing Fields udenfor Phnom Penh, som e der Khmer Rouge massakrerte tusenvis av intellektuelle, udlenninger, anti-kommunister osv fra 1970-75. Deritte tog me en tuk-tuk te Tuol Sleng, og kjent som S-21, som pleide aa ver en videregaaende skole foer den blei omgjort te fengsel og torturkammer, et siste stopp paa veien for alle som blei sendt te Killing Fields. Det va en ganske grimme dag, men laererikt. Me har lest Henry Kamm si bog om historien te Kambodsja begge to, og kan opplysa daakk om at siden 1300-talet har det bare gaatt neroeve. For et helvete dette landet har gaat gjennom. En dag i Phnom Penh va nok for oss, saa dagen ittepaa satte me oss paa en buss te Siem Reap for aa faa me oss de legendariske templene rundt Angkor Wat. Siem Reap pleide aa ver en liden landsby uden biler, men di siste aaraa har turismen tatt seg saann opp at an i dag minne om en turistby paa Middelhavskysten. Det va en veldig chill plass aa ver, saa me tog oss ligasaagodt tri dager der. To dager tilbragte me me aa udforska Angkor templene, som va heilt sinnsyge. De blei bygd for ca 1000 aar siden, og selve byen Angkor hadde onna si storhedstid ein million innbyggere totalt. Me fekk me oss soloppgangen ved Angkor Wat, det styssta tempelet, og det va ganske magisk.

Men ei uga i Kambodsja blei nok for oss. Me lengta tebage te Thailand, og itte litt om og men bestemte me oss for aa reisa te ei oey som di fleste ikkje har hoert om (bortsett fra svensker saa klart, som praktisk talt har overtatt oeyaa), nemlig Ko Chang. Ko Chang betyr Elefantoeyaa men me saag ikkje saa veldig mangen av di. Derfor har me gitt oeyaa et nytt navn - Ko Svenske. Me reiste fysst te Lonely Beach og fant oss en liden bungalow som me begge forelska oss totalt i. Minuset va at an laag midt i et triangel av barer, saa me hadde (daarlige) live musikk paa den eine kanten, techno paa den andre og reggae paa den tredje. Det blei ganske vanskeligt aa sovna te en saann mix, men en ordentlig do i bungalowen veide opp for alt. Itte 3-4 dager her fekk me hoerra om ei aen strand som visstnok sko ver den siste uoppdaga strandaa paa oeyaa. Den hetta Long Beach og me bestemte oss for aa se koss det va. Rett foer me reiste traff me Tomas fra Norge, som me teama opp me. Itte en times biltur paa naage som knapt kan kallas en vei, kom me fram te Long Beach, som e ei heilt forlatte strand me bare to guesthouses. Det fantes ikkje butikker eller plagsomme turister, bare en veldig chill restaurant og ei lang strand. Me fekk oss en liden bungalow paa stylter, og alt som va i den va ei stor seng og ett myggnett, og en stor balkong me matter paa golvet. Doen vaa 2 min aa gaa, og dusjen va ei boetta du helte oeve deg. Herligt! Det va ikkje sarkastisk meint, for det va faktisk ganske digg aa staa udendoers aa vaska seg me boettevann fra en broenn. Fysste dagen chilla Ida paa strandaa mens Marie Eventyrer bestemte seg for aa se ka som va rondt neset der strandaa slutta. Det viste seg aa ver masse klipper som stupte rett ner i turkist vatn, og hu tilbragte to timer me aa klatra seg bortoeve kysten og kom tebage svett og roed som ei tomat, men veldig fornoeyd. Dagen ittepaa leide me og Tomas en kayak og padla oss avgaarde langs kysten. Me fant ei strand me et minnesmerke om et sjoeslag fra andre verdenskrig, padla videre te ei aen strand der me laag rett ud i sanden og blei solbrente. Paa veien jem blei sjoen plutseligt ganske saa urolige, og mens to av oss padla satt ein i midten aa oeste ud vatn som slo oppi kayaken heila tiaa. For aa faa tiaa te aa gaa sang me norske fiskesanger (Se torsken, Fiskeboller lengter etter havet og Har du hoert historien om de tre smaa fisk va alle favoritter) og proevde aa ikkje kveltra (Ida sleid litt me akkurat det - hu har veeeldig god balanse). Hu endte faktisk opp me aa detta udav baaden, men det va heldigvis paa grunnaa. Jada Ida! Itte en dag i solsteigen va me litt rosa her og der, og slapte av paa balkongen vaar me musikk og oel og Tomas. Long Beach va fantastisk - sol mye av tiaa, men av og te hadde me naagen syge tordenstormer som lyste opp himmelen me fantastiske lyn. Veldig underholdande naar me satt og spiste middag ude. Itte to herlige dager maatte me desverre videre for me maatte te Bangkok for aa rekka flyet vaart te Singapore.

Vel framme i Bangkok va me veldig klar for serioes shopping, men fekk panikk naar me blei fortalt at dette va siste kvelden butikkane va aapne og markedene hadde varer. Dagen ittepaa begynte nemlig Songkran, Thai nyttaar, og alt kom te aa stenga i fira dager. Krise! Det endte opp me at me krampshoppa te me ikkje konne bera mer poser, i frykt for aa ikkje faa me oss alt me trengte. Me blei aag fortalt at Thai nyttaar rett og slett e en stor vannkrig heile byen e me paa, og me hadde et av vaare mer geniale innfall. Me kjoepte to kvide singleter, to norske flagg og to store vanngevaer, sydde flaggaa paa singletane og jekk ud i gadene dagen ittepaa som Team Norway, bevaepna og sinnsykt klar for en serioese vannkrig! Me flagg paa ryggen blei me et maal for svenskane, men me hadde heldigvis en egen svenske paa laget vaart. Han hette Jon, me traff han paa Long Beach og han va GAL! Han hadde verdens stysste vanngevaer og brukte dykkermaska saa ingen konne spruta vann i oyene hans, sjoel om alt han jor va aa sikta paa oyne og oyrer. Paa den maaden blei han uvenner me heile Kao San Road, og blei tatt sinnsykt hevn paa av sinte turister. Jada. Songkranfestivalen va heilt ubeskrivelige. Tenk daakk enn blanding av russatiaa, karneval i Rio og 17. mai paa speed, saa e du kanskje i naerheden. Heile Kao San Road va en einaste store vannkrig, me musikk donkanes fra alle barer og fri flyd av alkohol. Syge greier. Alle va blaude te skinnet, og jekk du jennom Kao San den dagen maatte du bare regna me aa komma ud seanes ud som du nettop kom ud fra en dusj. Innen klokkaa aatta den kvelden va me heilt slaatt ud, og rakk saavidt aa spisa foer me kollapsa paa sengene vaare og sovna. Dagen ittepaa holdt me oss innendoers te taxien vaar konne ta oss te flyplassen, i frykt for aa bli dassblaude foer me sko paa flyet. Saa heiv me oss paa et fly og reiste te Singapore!

I Singapore fant me oss et veldig chill lide hostel, bodde paa rom me 6-7 andre, og fekk gratis frokost. Me hadde bare enn dag i Singapore, som me tilbragte for det mesta i Sjoemannskjerkaa. Der kan du sei me likte oss... Me har aldri spist saa mye vafler, syltetoey, nybakt broed, kvidost, skinkeost, melkesjokolade og kaffi foer i vaart liv, aa det va saavidt me klarte gaa. Di proppte i oss alt samen, fullstendig gratis. Me kjoepte me oss makrell i tomat (spist dagen ittepaa) og Toro tomatsuppa (spist i Sydney) og melkesjokolade (spist der og daa). Di va udsolgte for brunost og Bamsemums, te Idas store fortvilelse. Ligavel va hu gla di hadde hatt det, saann at andre hadde hatt glede av det. Sankt Ida. Resten av dagen jekk me bare rondtforbi i byen og saag paa sykt store bygninger, og stakk innom Musuem for Asian Civilizations. Paa kvelden hadde me tapas og oel og saag paa asiatisk fotball, og dagen ittepaa va det videre te Sydney, der me sidde naa.

Heilt te slutt vil me opplysa om at sjoel om resten av verden saa godt som tror Bangkok har brent ner og all der e doede, saa merkte me absolutt ingenting mens me va der. Me fekk portforbud av Idas mamma (som me ikkje saag foer itte me va ude av Thailand) fordi det va erklaert unntakstilstander, men me va ude heile dagane aa faktisk saag me ingenting, hoerte ingenting og merkte ingenting. Heilt merkeligt. Me leve verfall. Over og ut.