Laos - Savannakhet, Pakse og Don Det

Der e naagen saa proeve aa dreba Ida! Fysst me aa gi na hjerteinfarkt naar hu blei angreben av ei rotta paa vei te Laos fra Vietnam. Det andra forsoeget kom naar me jekk jem paa Don Det en kveld og ante fred og ingen fare, naar det plutseligt datt ner ei kokosnoett fra treet oeve oss bare en halv meter foran Ida! Det hoerres kanskje ikkje saa veldig farlig ud, men der e enn grunn te at du ikkje boer sova onna et palmetre - kokosnoett i haavet e faktisk doedelig. Anyway.

Me reiste fra Vietnam for cirka ei uga siden, og booka billett i Hoi An, destination Savannakhet i Laos. Me betalte 22 dollar og blei lovt mad og opphold inkludert, overnatting i Dong Ha og ankomst i Savannakhet ca 10 om maaraanen. Vel, me e vant te aa ta ting me ei klyba salt, men me tenkte me fekk la di faa tvilen te gode. Det viste seg aa ver en stor feil. Itte bare 4 timer paa buss blei me plutseligt hevne av i Hue (der me nettop hadde vert!) me beskjed om at me sgo overnatta der. Uden naagen som helst forklaring blei me vist et gjestehus (et crappy et). Ida spurte han som jobbde for reiseselskabet om maden va inkludert (me hadde som sagt vaare tvil) og fekk beskjed om at joda, saaklart. Saa forsvant han plutseligt, aa daa me ringte an fra resepsjonen for aa spoer kor maden va, fekk Ida beskjed om at han aldri hadde sagt at der va mad, at det ikkje va hans problem aa at han ikkje brydde seg siden me hadde booka i Hoi An, og dette va Hue. Jadda! Ida var sint. Marie var sint. Herlige kveld. Neste morgen sto me opp klokkaa fem fordi me va blitt fortalt at bussen sko gaa klokkaa seks. Me satte oss me sekkane vaare paa fortauet (og blei overfalt av ei rotta, som nevnt), og venta og venta, te klokkaa blei halv sju. Daa kom der en mann paa moped som spurte kor me sgo, aa naar me sa Savannakhet saa lo han og sa me hadde faatt "wrong information" og at bussen jekk halv aatta. Dust. Me trodde det ikkje konne bli stort verre, men daa tog me feil. Itte 8 tima paa buss kom me fram te Savannakhet, der me blei hevne av en plass me ikkje ville bli satt av, me beskjed om at sentrum laag i den retning (pekte alle veier me armen), og at det kun va 500 m aa gaa. Itte 2,5 km hadde me fortsatt ikkje sitt snurten av naage sentrum, aa fant heller ingen som kunne engelsk aa forklara oss ka vei me sgo. Itte mye proeving aa feiling aa banning kom me oss endelig fram te et gjestehus. Kvelden toppa seg me at me gloemte aa ta me oss kart, og jekk aa virra i en ukjente by i oeve en time for aa finna hotellet vaart, uden at naagen konne hjelpa oss daa heller. Definetivt di to verste dagane me har hatt saa langt. Det som gjor det heila saa gale va at folk loeyg te oss to dager i strekk, fra di me booka billettane av te di som jobbde paa bussen. Naar du komme fra et vestlig land der service staar veldig hoegt, e det vanskeligt aa deala me folk som absolutt ikkje bryr seg og som gjoer ka som helst for penga.

Morgenen itte tenkte Marie hu sko faa ud litt aggresjon ve aa ta seg en joggetur. Det jekk heller daarligt, fordi der e saa mangen laushonna i Savannakhet (i Asia generelt egentli) at du ikkje kan springa 2 m uden aa faa et kobbel me honna itte deg. Itte den suksessen heiv me oss paa en buss te Pakse, der me endelig konne slappa litt av. Dagen itte sto me opp tidlig og jekk ud for aa leia oss en moped for aa udforska Bolaven-plataaet som ligge i naerheden, og som e kjent for fine fosser og fin natur. Det viste seg imidlertid at Pakse ikkje har mopeder uden gir, saa Marie maatte lera seg aa kjoera gir moped paa ca 5 min, aa saa ha Ida bagpaa mens hu tog seg fram i laotisk trafikk. Ingen lett oppgave, men det jekk ganske knirkefritt ittekvert. Ida va baade stolt og imponert av Marie sitt skjulte talent som mopedsjaafoer. Kem hadde trodd det va Marie som va sjaafoeren av oss? Hu reise tross alt me Ida veivesen. Bolaven-plataaet va fint og flott, og me fant oss en veldig fin foss der me konne slappa av aa bada litt (det jor ikkje pyse-Ida, hu bare leste).

Saa vendte me nasen mod Si Phan Don, som betyr Fire Tusen Oeyer paa laotisk. Itte den egentlige bussen me hadde bestilt gloemte aa plokka oss opp, heiv me oss paa en lokal buss te halve prisen. En lokalbuss e en slags lastebil me to benker bag paa kver sia, aaben bortsett fra et soltag. Paa det taget hadde di lessa nok mad og varer te aa holda en landsby gaanes i et par aar, aag det viste seg aa ver akkurat det den sko, for rett foer me kom te der ferjaa vaar sko gaa stopte me i nesten en time for aa lessa av alle varene. Det va varmt og kjedelig, men me har lert at det e ikkje saa veldig mye du kan joer me saanne ting, saa me tog det ganske me ro. Me kom oss endelig fram te Ban Nakasang for aa ta ferjaa, itte aa ha snakt me to spanske paa bussen. Rettelse fra Ida: Marie snakte me to spanske, fordi Marie kan spansk. Jada. Me kom oss te Don Det, som me fort fant ud e den mest avslappa plassen paa denne planeten. Ting gaar saa seint at det ofte virke som det gaar baglengs. Naagen syns kanskje det e en fordel, men me kan opplysa om at det ikkje e liga kjekt naar du e doedeligt svolten aa det tar oeve en time foer du faar maden du har bestilt. Aa du kan bare gloemma aa faa maden samtidigt. Me fant oss en bungalow me hengekoeyer og utedo. Det e ganske chill aa ligga i ei hengekoey me udsikt oeve elvaa i et par dager, men jentene e ude paa eventyr, aa me foelte ikkje me fant saa mangen akkurat der. Me leide sykler en dag, og tubes enn aen og floeyd neroeve elvaa, men ting jekk seint, seint, seint. En kveld traff me tri finner (me bjynne aa bli store fans av Finland!) som inviterte oss me paa en Thai drikkeleg. De hadde vert paa Don Det fleire ganger, og bodde ofte der flere maaneder om gang. Saa der e tydeligvis naagen som nyde det at di kan joer absolutt ingenting i flere dager i strekk. Itte litt whisky og oel blei me me di pluss en del lokale helter ud te en skole for aa hoerra paa gitarspeling aa synging. Me feira nemlig at han eine lokale hadde faatt seg nye moped. Det va her me traff Lionel Messi (huske ikkje ka han egentli hette, men finnane kalte an Messi fordi han ligne paa fotballspelaren), som e engelsklerar for ongane paa oeyaa. Han inviterte oss te aa ver lerare for en kveld dagen ittepaa, aa saa klart sa me ja! Dagen itte troppa me opp samen me finnane. Ongane va i alderen 7 te 15 aar, bodde og jekk paa skole og naagen tilaame jobbde paa oeyaa, og kver kveld kom di te skolen klokka sju for aa lera engelsk. Me hadde en skoletime samen me di, og det va ganske fantastisk. Marie falt inn i gamle takter fra si ti som vikarlerar paa Trones skole, mens Ida va fysstegangslerar. Ongane va veldigt soede og villige te aa lera. Dette blei vaar siste kveld paa oeyaa. I gaar tog me bussen fra Don Det te Pnomh Penh, Kambodsja - Marie hadde brukt heila nattaa paa aa spy saa det blei en herlige busstur. Me kom fram i gaar kveld og bodde ei naatt paa et hotell me kakerlakker og VELDIG hoege musikk klokkaa sju om maaraanen (bassen fekk oss te aa dirra i sengen) saa me har naa flytta og sitte paa Grand View Hotel aa skrive dette. Naa ska me ud aa spisa, siste kvelden her i hovedstaden i Kambodsja. I maaraa reise me te Siem Reap for aa se Angkor Wat. Me komme tebage me mer!

Vietnam - Hue og Hoi An

Okei, daa va me her igjen. Svetten renne her me sidde paa en internettkafe i Hoi An, Vietnam. Me gjoer et tappert forsoeg paa aa sykla rondt i byen, men i denne varmen trenge man ganske hyppige pauser. Me kom fra Vietiane, Laos te Vinh, Vietnam paa mandag. Vinh minte litt om en dyrehage - de e tydeligivis ikkje saa vant med turister, for det blei mye peging og stirring der me jekk rondt i gadene. Ganske kjapt blei me plokka opp av fire karer paa moped (me hadde slaatt oss samen me ei britiske aa ei kanadiske jenta) som kjoerte oss me ryggsekk aa det heila te togstasjonen. Itte mye om og men, miming og improvisering, klarte me aa forklara te billettdamaa, som ikkje snakte engelsk, at me ville paa et tog te Hue. Toget va et "slow train", som betydde 10 timer paa harde trebenker. Me va de einaste turistane paa toget - det blei en veldig autentisk, om ikkje litt ubehagelig, togtur. Ida va lur og hadde me seg puda, Marie e saa toeff at hu ikkje trenge saant. Me kom fram te Hue midt paa nattaa og fekk taxien te aa droppa oss av mitd i byen. Itte masse gaaing og desperat kartlesing i moerklagte gader fant me te slutt et hotell, itte aa ha blitt avvist av en haug som allerede va fulle. Me tilbragte 3 netter i Hue, som heilt aerligt ikkje jort saa veldig stort inntrykk. Me tog en fin mopedtur me lokalguide ud paa landsbygdaa og saag paa forskjellige ting, for eksempel gravplassen te en gammal keiser. I tillegg hadde me naagen digg maaltider paa gadaa - bokstavelig talt. Den beste maden i Vietnam finne du vanligvis i ei gryda paa siaa av ei gammale dama paa fortauskanten, som du spise i plastikkskaaler mens du sidde paa en plastikkrakk. Udenom det, va Hue lide og ingenting. Derfor heiv me oss paa en buss te Hoi An. Og det e andre boller!

Hoi An e en fantastisk liden by fra fransk kolonitid. Gamlebyen bestaar av smale gader omgitt av smaa gule murhus, og kver gang Marie gaar neroeve havnaa begynne hu aa nynne Kaptein Sabeltann-sangen eller musikken fra Pirates of the Caribbean. Det e palmetrer og smaa soede restauranter, og om kvelden henge det farga lykter i alle trenaa. Ida vil ha me seg ein hjem. Ellers har me og blitt bitt av basillen, og faatt oss skreddesydde kjoler og jakker, som Hoi An e kjent for. 3 kjoler og ein jakke, spesialsydd te oss, har me faatt for ca 110 dollar, altsaa ca 770 kr. Ida e stolt, for hu e blitt en rev paa aa pruta. Hu har faatt ner en kjole fra 30 te 20$, og en jakke fra 35 te 25$. Tre ganger tre hurra! Men Hoi An e ikkje bare smaabyidyll - det fins aag ei fantastiske strand bare 4 km udforbi byen, de me har vert to dager paa rad. Den e saa godt som ubefolka, men e liga god som ei vanlige sydenstrand. Marie paa sine vandringer neroeve strandaa blei hykka inn av ei gammale dama i trikanthatt (di gaar me saanne her fortsatt!) som tog na me seg for aa moeda soennen, som viste seg aa ver en fisker paa 22 som hette Binh. Marie e naa gift. Neida. Men hu fekk en invitasjon hjem te di naar di hoerte hu va fra Norge, for faren deiras reise te Norge kvert aar for aa jobba som fisker i Bergen! Dagen itte troppe Marie og Ida opp paa strandaa, og blir moett av Binh som tar oss med hjem te seg, gir oss fersk kokosnoettmelk og vise oss postkort og bilder fra Bergen. Itte et raskt moede med faren (som ikkje kan et kvidder engelsk), gaar me og drikka iskaffi paa en kafe me de lokale. Marie likte faktisk iskaffien (hu hate di vanligvis). Ida proevde hardt og faa oppskriften, men servitoeren sleid litt me Ida sin engelsk... Der satt me ei stonn og snakte av gaarde, sjoel om det ofte blei mye nikking og smiling fra begge sider naar me bare lade som me forstaar. Me lerte og litt vietnamesisk (xin chao!). Saa udveksla me adresser, og forvente brev av Binh, som vil oeva paa engelsken sin.

I dag e me Hoi An rondt for aa finna billige billetter te Savannakhet, Laos og bli sikre paa at me faktisk kan faa visum paa grensen. Ingen lett jobb i denne varmen. Me vil proeva aa komma oss videre i maaraa, saa me kan ha litt mer tid i Laos. Me har naa 3 uger igjen i Asia, tiaa har gaatt sinnsykt fort. Snart e me vel tebage i Bangkok (som me begge faktisk betrakte som "hjemma") , og paa neste fly paa vei te Singapore (satse hardt paa norsk sjokolade i Sjoemannskjerkaa) og saa Sydney. Men foer det ska me udforska soerlige Laos, og komma oss te beroemte Angkor Wat i Kambodsja. Og aller fysst ska me ud i varmen og svetta litt mer paa syklane vaare. Tjohei!

Bilder fra Thailand og Laos

Endelig e di her! Bilder! Me fant oss te slutt en plass som hadde raskt nok internett, saa her har daakk diverse bilder fra den siste maaneden vaar i Thailand og Laos. Enjoy! Husk forresten aa les bloggen vaar om Laos, den ligge nerfor bildene:)

Solnedgang paa Ko Phangan

Ida vise akrobatiske skills udenfor bungalowen vaar paa Ko Phangan.



Paa dykkerbaaden udenfor Ko Phangan. Ida ska dykka, pyse-Marie ska bare snorkla.

Dykker-Ida! Og tidligere vinner av Melodi Grand Prix Jr-Charlie!

Had Yao, strand paa Ko Phangan. Dette va Ida sin einaste dag paa strandaa i loepet av den siste maaneden!

Paa tur me en veldig sulten elefant

Paa trekking i Chiang Mai blei en foss vaar daglige dusj

Maatte ta me dette bilde og siden Marie har armen sin foran fjeset te Ida i det andra bilde... Krise.

Hoeyt engasjement i lokal drikkeleg

Sot fra baalet. Festligt om kvelden, ikkje liga kjekt aa vaakna med... Me forsto ganske lide dagen ittepaa. Marie slo som vanlig te og sovna (siddanes) lenge foer kule bilder som dette blei tatt.

Trekking-crew! Fra venstre: guiden vaar Nop, Catherine, Johnny, Marie, Kath, Phil og Ida. Me savne de!

Munker i Laos (klokkaa seks om morgenen, me sto opp frivillig, forstaar fortsatt ikkje koffor)

Marie maa lera seg aa pakka litt mindre...

Alle sine foeder paa slowboaten fra Thailand te Laos

To kule finner og ein kul amerikaner

Heile Mekong-crewet paa bar i Luang Prabang, den kvelden alle bare sko ha ei oel og endte opp me pittelitt fleire...

Nattmarked i Luang Prabang

Middagen vaar tri kvelder paa rad, en buffet der du betalte 5 kr og spiste te du sprakk. Halva maaltidet vaart besto vanligvis av hjemmelagt potetchips. Fantastisk.

Foss med slengtau udenfor Luang Prabang

Opium, hasj, sopp osv e ulovlig i Laos... Det bryr di seg ikkje saa mye om. For di som ikkje klare tyda ka det staar saa kan me gi daakk et lide udvalg: Mushroom Shake. One joint of opium. One joint of weed. Bag of mushrooms. Og saa videre. Denne typen menyer laag paa saa godt som alle vanlige barer og restauranter i heile Vang Vieng...

Fantastisk sykkeltur udenfor Vang Vieng, Laos

Ude av form? Marie? Tomat? Snakke om?

Ida og Marie holde orden som vanlig... (me litt hjelp fra Carson som og va rodete, men begrensa seg te enn kvadratmeter paa golvet)

That's all folks! Haabe daakk e fornoeyde me aa endelig se bilder, me e verfall sinnsyky fornoyde me aa endelig ha faatt det gjort. Vietnam e kult, di har gratis internett oeve alt! Me love aa legga ud bilder fra tubingen hvis me faar tag i di (tog ingen sjoel). Kommentarer syns me e veldi kjekt, saa kommenter i vei!

Laos - Luang Prabang, Vang Vieng og Vientiane

Daa va me tebage me ny oppdatering, denne gang fra verdens roligaste hovedstad, Vientiane i Laos. Me har hatt ei sinnsyge uga i Laos. Reisen begynte me en legendariske baadtur paa Mekong-elvaa fra Chiang Kong te Luang Prabang. Udsikten va fantastiske, men det som verkelig gjor turen te et eventyr va folkaa. Ka trenge du for aa laga en fest av en 2-dagers baadtur? 5 flasker rom, ei boetta me isbeder, en kasse me oel og kule folk fra heile verden (spesielt 3 finner som sto for baade boettaa og romen). Vel framme i Luang Prabang, en by som e paa Unesco sin World Heritage lista fordi den er saa pen, endte heile gjengen fra baaden opp paa same hotell og siden har me hengt samen. Luang Prabang e en veldig chill plass, men me Mekong-gjengen klarte me definetivt aa laga litt liv. Sjoel om barer og restauranter maa stenga hall toll, endte me opp paa en bowlingplass langt udi huti som av enn eller aen grunn hadde aabent heila nattaa. Alle som va naage i Luang Prabang, va der.

Itte 3-4 dager i denne soevnige lille byen leide me enn minivan samen me finnane, to briter og en amerikaner fra same gjengen, og kjoerte en 6timers tur paa verdens mest svingete vei (Norge va barnamad i forhold) i verdens daarligste bil ner te Vang Vieng. For di som har hoert om Vang Vieng, saa har di sikkert kun hoert ett ord - tubing. Dette e et laotisk fenomen som gaar ud paa at du leie en stor badering og flyde ner ei stor elv mens du besoge barer langs elvekanten. Siden me rivalisere Onkel Skrue i aa spara penger for tiaa, saa gadd me ikkje leia oss en tube men noyde oss me aa svoemma fra bar te bar. Paa kver bar har di enorme trapeser som du kan svinga deg i og sleppa deg ner i elvaa - paa det hoegaste e di minst 15 m oppe. Ida og Marie va begge supermodige (itte laaaange ti me gruing og diskutering og overtaling) og proevde seg. Det va en suksess, Marie har blaamerkene som bevis. Me vett heile opplegget kanskje hoerres litt selvmordsaktig ud, men me kan forsikra daakk om at me e snille jenter og hadde alt onna kontroll. Vang Vieng e foroevrig e drittplass, som kun bestaar av barer og restauranter som vise Friends-episoder dagen lang. Derfor leide me sykler en dag og sykla paa verdens mest hompete vei (kjenne det fortsatt i laar og andre deler) ud i fjellene, gjennom landsbyer og marker, te ei enorme fjellhula. I gaar sa me takk for oss te Vang Vieng, sa hadet te Mekong-crewet vaart (veldig rart, i og med at me har tilbragt kver dag den sista ugaa samen) og satte oss paa en buss te hovedstaden i Laos, Vientiane. Som nevnt e det ikkje akkurat den mest happening byen me har vert i, saa buss videre te Vinh, Vietnam e allerede bestilt. Den gaar klokkaa fem i dag, e framme klokkaa ti i maaraa tidlig. Tjohei saa me glede oss!

Me har forresten tilbragt den siste timen paa en internett kafe her for aa proevaa aa lasta opp bilder, uden suksess. Saa sorry folks, maa nok venta litt lengre paa naagen visuelle bevis paa at me har gjort det me seie! Snakkes i Vietnam.

Chiang Mai

Slowly smiling, happy happy! No money, no honey! Chick-a-ding-ding-ding! Det e mye kult du finne paa aa roba ud i loftaa naar du gaar tur i den thailandske fjellheimen. Itte et par doegn me mye togaction (der me blei adoptert av et eldre australsk ektepar som kalt oss the adopted granddaughters aa lerte oss kortspel) aa enn hektiske dag paa et kjoebesenter i Bangkok, kom me fram te Chiang Mai loerdag morgen. Det va doedskaldt! Same kveld traff me trekking crewet vaart, som besto av en ire, tri australere og to engelskmenn (strengt tatt va hu eina ei dama). Det blei enn heftige kveld me froskespising (IDA!) og oeldrikking. Trekkingen lovte allerede godt. Dagen ittepaa va di fleste i en litt tvilsomme form, men me kom oss avgaarde og tog en ridtur paa en veldig sulten elefant som ikkje gadd roera seg me mindre me ga han bananer, som me ikkje hadde penga te. Ittepaa hadde me en totimers gaatur paa vei opp i fjellene, i smellvarmen. De neste tri dagane tilbragte me uden dusj, klesskift, speil og andre ting en har blitt litt vant te aa ha rondt seg. Du kan sei at me saag ganske fantastiske ud den tredje dagen. Men me har ikkje brydd oss et minutt! Fysste kvelden, itte aa ha bada i enn foss (som blei vaar daglige dusj), samla alle seg rondt en fantastiske middag, drakk thailandske whisky (goe greier) og Chang Beer (vaar nye favoritt, variere i alkoholprosent mellom 6-11%). I tillegg hadde Johnny the Irishman me seg enn gitar, saa det blei baal og falske synging og doedskule drikkeleker som me ska ta me oss hjem og lera te alle! Det blei en fantastiske kveld, og alle vaakna neste morgen me sot fra baalet malt i heila ansiktet - en aen kule leg, som ikkje lar seg vaska vekk saa lett.

Me kom altsaa jem paa tirsdag, skitne og fornoyde, og itte aa ha tatt en velfortjent dusj tog den lokale guiden vaar Nop oss me ud i Chiang Mai. Kvelden endte paa en bar me live musikk spelt av ekte thai hippier me langt haar som ba om tips fordi "No more sticky rice! We want beef!". Sticky rice e ris som alle spise her oppe, 3 ganger te dagen, hvis daakk lurte. Smage som risengrynsgroed - hvis du legge goviljen te.

I dag har Marie vert paa Thai Cooking Course aa lert aa laga vaarruller, kokosmelksuppa, frityrsteikte bananer aa aent digg. Hu spiste 5 maaltider paa 4 timer, og e naa saa stappmett at det e tvilsomt om hu naagen gang komme te aa spisa ijen. Bortsett fra ein Banana Chocolate Pancake i ny og ne, som e det mest fantastiske som fins i verden. Di nye madlagingsskillsaa sga og tas me hjem te Norge - gled (eller gru) daakk!

Naa e me klar for en siste kvell i Chiang Mai. De fleste i crewet vaart har desverre allerede reist, men di tri av oss som e ijen har ennaa litt tid te aa laaga litt hekkan her i Thailand! I maaraa reise me te Laos. Team Disco ut paa nye eventyr. Goodbye!