Australia del 2 og Fiji

BULA! Heihei hallo! Me befinne oss for oeyeblikket i Cuzco, Peru. Her e det me har holdt paa me i det sista:

Itte den suksessfulle turen te Fraser Island, kom me oss te Airlie Beach, en pitteliden plass beroemt for festing og Whitsunday Islands tura. Me fekk me oss begge deler, sjoel om festingaa va ganske beskjeden. Traff baade Caroline, Ragnhild, Wikki og Sandra paa hostelet, men splitta opp me di dagen ittepaa og jekk te havnaa for aa finna seilbaaden vaar, Matador. Det pissregna, saa klart. Baaden vaar va udstyrt me kaptein, to mannskab og en kokk, pluss 19 backpackere. Det blei en forblaast og regnfull tur ud te fysste havn, men fantastisk fint og utroligt kult aa seila - me hadde saa mye vind at heile baaden tippte og sto paa heilkant. Superseiling! Sov oeve ei natt i baaden, og vaakna dagen ittepaa te sol, tro det eller ei. Siden Marie e ulykkesfugl nr ein aa hadde klart aa faa seg oeyebetennelse og maa bruga oeyedraaber og ikkje kan bruga linser, satt hu paa dekk og hang me kapteinen mens resten av baaden dykka eller snorkla. Ida dykka, og va den einaste i heila gruppa (pluss en franskmann) som ikkje saag en to meter stor revhai (ikkje farli). Taber. Saa seilte me videre te Whitehaven Beach, ei utroligt lange og kvide strand. Der va det fullt av smaa blaa strandkrabber som minte mer om edderkopper enn krabber, og naar me seie fullt saa meine me fullt. Det jekk saavidt an aa gaa naagen plasser. Den kvelden va det go gang paa baaden - mannskabet tog fram snorkelbongen, og for di som ikkje vett ka det e saa e det ei maska me snorkel som e spesialtilpassa, saann at du kan hella ganske store mengder oel (eller goon - berykta Australsk billig kartongvin) oppi snorkelen. Me holdt oss langt vekke. Dagen itte seilte me heimatt og same kveld tog me nattbussen videre te Cairns.

Sjoel om Cairns ligge i tropene, saa regna det og va kaldt naar me kom der, saa klart. Sjekka inn paa Gilligans, et svert backpackerhotell med egen bar, svoemmebasseng, spa osv osv. Dagen ittepaa traff me Wikki og Sandra ijen, og utrolig nok fekk me alle et stort treningskick. Itte litt for mangen uker me utrolig mye og usunn mad i Australia, pluss lide bevegelse, saa begynte me alle aa kjenna at formen ikkje va heilt paa topp. Marie joggde og hang paa hotelltrenignsrommet me Sandra, mens Wikki og Ida tog seg en joggetur. Neste dag reiste Ida og Marie paa rafting i Tully River, som regnes som ei av verdens beste raftingelver. Veret va smaakaldt og taagete me regn i loftaa, men for en gangs skyll jor det ingenting, siden me sko bli blaude uansett. Marie syns raftingaa va utroligt fantastisk, Ida va en smule mer skeptisk - hu syns det va litt skummelt. Rett itte at Marie hadde forsikra henna om at hu IKKJE kom te aa detta udi traff me en stein og stupte me haave fysst udi elvaa, begge to. Me va di einaste som datt udi - gratuler oss. Guiden vaar va chilener og halvgal. Han innroemte at han egentlig tog oss gjennom den rutaa som kalles ekstremrafting i stedet for vanlig rafting. Dette likte Marie. Itte en lang dag va me godt blaude aa kalde og slitne, men sinnsykt fornoeyde. Dagen itte va me klar for dykketur te Great Barrier Reef. Me tog baad ud te revet, og Ida dykkte me Sandra, Wikki og Stine mens loner-Marie snorkla. Tross halvdaarligt ver va det utrolig fint, og me saag stingrays og skilpadde og korall og masse masse fisker. Dykkte/snorkla paa to plasser, og blei i tillegg servert masse mad onna heila baadturen. Gratis mad for en backpacker e en sinnsyge opplevelse kver gang, me spise uanstendigt mye. Neste dag reiste Ida (fra naa av kjent som Froeken Ekstrem) og Wikki for aa hoppa i strikk. 50 m fritt fall, itte hu fant ud at hu ikkje sko doe syns Ida det va veldig kjekt. Saa va det siste kveld me de norsk jentene, me tog Cairns me storm og maatte staa ulovlig tidlig opp dagen ittepaa for aa fly te siste stopp i Australia, nemlig Brisbane.

Vel framme i Brisbane traff me Hege, som Marie kjenne fra elevraadet paa Sandnes VGS, som bor og studere der. Me jekk ud aa spiste me henna og ei venninna, og hadde naagen fantastiske kaker te dessert. Marie droemme fortsatt om si. Dagen itte reiste me lange veier me buss for aa finna en plass Marie konne reparera kameraet sitt, men naar me endeli kom der blei me fortalt at det ville ta 4-6 uker, kosta en formue og det va bare hvis di ikkje maatte erstatta naagen deler. Hvis di maatte det, blei det ennaa verre. Og saa ca. en halvtime seinere bestemte kameraet te Ida seg for aa ta kvelden, og plutselig va me kameralause. Javel, tenkte me, daa e det bare ein ting aa joer, og jekk aa kjoepte oss et nytt lide roedt kamera. Saa tog me CityCaten (en baad) te University of Quensland, der me traff Hege som ga oss en omvisning og tog oss me jem. Fy soeren, me har aldri blitt behandla saa godt paa heile reisen. Fekk middag og dessert, gratis internett, en paase me Toro risengrynsgroet og en liden leverpostei, og blei kjoert rondt forbi. Om kvelden kjoerte me innom en topp og saag udoeve Brisbane by night. Tusen takk te Hege og Vas, det va ganske fantastisk aa ikkje ver backpackere men normale folk for et par dager.

Men saa, akk, va me ferdige me Australia. Ankom Fiji 15. mai, og tog baaden ud te ei oey, Waya Lailai. Bodde paa verdens finaste dorm, spiste masse buffetmad og koste oss utroligt mye. Resorten e eid av landsbyen, som e ganske spesielt - alle e med og jobbe, og alle e utroligt hyggelige. Du blir moett me et "Bula!" oevealt. Fysste dagen blei me me paa en guida tur opp paa et fjell gjennom jungelen, skikkelig tungt me rett opp heile veien, men utrolig flotte udsikt fra toppen. 17. mai feirte me paa utradisjonelt vis. Om maraanen jekk me i landsbykjerkaa og hoerte paa korsang og en veldig langt preken paa fijiansk, men det va veldig fascineranes aa ver med paa. Ittepaa jekk me opp paa toppen ijen i kvide singleter me norsk flagg paa ryggen (di me sydde i Bangkok), og sang nasjonalsangen paa kanten av stupet med haandaa paa hjerta. Saa jekk me ner i tomanns 17.mai tog og sang Norge i roedt hvitt og blaatt, Alle fugler, Kom mai du skjoenne milde og Tenk at naa er dagen her. Om kvelden tog me me oss ei flaska roedvin og en pakke kjeks og satte oss paa strandaa onna en fantastiske stjernehimmel og dikta sang:

17. mai paa Fiji
mel: Tenk at naa er dagen her

1. vers
Tenk at naa er dagen her som jeg har lengtet etter
Jeg skal drikke roedvin og jeg er saa gla
Du skal tro jeg skal nok spise cookies av alle krefter
Bli feit og fin og doe av overvekt
Se du vinen min, roed og flott og fin
Den skal flyte fritt og gjoer meg glad
Sand i taerne, stjernehimmel, 17. mai paa Fiji
Ja det landet er vi glad i du og jeg!

2. vers
Bula bula bula bula bula bula bula
bula bula bula bula bula bula bul
bula bula bula bula bula bula bula
bula bula bula bula bula bul
bula bula bul bula bula bul
bula bula bula bula bul
bula bula bula bul bul bula bula bula bula
bula bula bula bula bula bul!

Neste dag paa strandaa traff Marie ei jenta som spurte om hu ville verme aa veva. Jojo, koffor ikkje tenkte Marie aa blei me jentaa jem te moraa, som lerte na aa veva armbaand av straa paa stuegolvet. Ida vevte og, paa hotellet. Itte 3 dager me hengekoeyligging, spising, soling, fjellturing og trening (me har fonne fram hoppetauet) tog me baaden videre, te en resort som hette Sunrise. Va en knoettliden plass, og ganske mye mas om alt me maatte kjoeba og ikkje saa mye aent, pluss crappy mad, saa itte ei naatt der reiste me videre. Sista nattaa hadde me paa White Sandy Beach som va som en mindre versjon av Waya Lailai, og me likte oss veldi godt. Traff to norskinger, Amanda og Chris og hang me di fram te me sko reisa dagen ittepaa. Fiji va utrolig fint og folkaa der va utroligt hyggelige - de fekk en verkelig te aa foela seg jemma og va veldig ivrige i aa visa kulturen sin. Di sang me gitar heila tiaa, og me har sitt to danseshow me Fijidans, blant aent me firesticks. Kule greier.

Saa forlot me Fiji og floey 10 tima te LA, der me hadde en 12-timers stopover. I stedet for aa raatna vekk pa flyplassen tog me bussen te Santa Monica, der Marie lerte Ida alt om amerikansk kultur og tradisjoner - me andre ord, spis te det jor vondt. Hurra! Saa floey me videre te Lima via El Salvador og naa sidde me i Cuzko, 3200 m over bakken. I maaraa begynne me turen vaar mot Macchu Picchu og Andes-fjellene. Hasta luego!