Okei, daa va me her igjen. Svetten renne her me sidde paa en internettkafe i Hoi An, Vietnam. Me gjoer et tappert forsoeg paa aa sykla rondt i byen, men i denne varmen trenge man ganske hyppige pauser. Me kom fra Vietiane, Laos te Vinh, Vietnam paa mandag. Vinh minte litt om en dyrehage - de e tydeligivis ikkje saa vant med turister, for det blei mye peging og stirring der me jekk rondt i gadene. Ganske kjapt blei me plokka opp av fire karer paa moped (me hadde slaatt oss samen me ei britiske aa ei kanadiske jenta) som kjoerte oss me ryggsekk aa det heila te togstasjonen. Itte mye om og men, miming og improvisering, klarte me aa forklara te billettdamaa, som ikkje snakte engelsk, at me ville paa et tog te Hue. Toget va et "slow train", som betydde 10 timer paa harde trebenker. Me va de einaste turistane paa toget - det blei en veldig autentisk, om ikkje litt ubehagelig, togtur. Ida va lur og hadde me seg puda, Marie e saa toeff at hu ikkje trenge saant. Me kom fram te Hue midt paa nattaa og fekk taxien te aa droppa oss av mitd i byen. Itte masse gaaing og desperat kartlesing i moerklagte gader fant me te slutt et hotell, itte aa ha blitt avvist av en haug som allerede va fulle. Me tilbragte 3 netter i Hue, som heilt aerligt ikkje jort saa veldig stort inntrykk. Me tog en fin mopedtur me lokalguide ud paa landsbygdaa og saag paa forskjellige ting, for eksempel gravplassen te en gammal keiser. I tillegg hadde me naagen digg maaltider paa gadaa - bokstavelig talt. Den beste maden i Vietnam finne du vanligvis i ei gryda paa siaa av ei gammale dama paa fortauskanten, som du spise i plastikkskaaler mens du sidde paa en plastikkrakk. Udenom det, va Hue lide og ingenting. Derfor heiv me oss paa en buss te Hoi An. Og det e andre boller!
Hoi An e en fantastisk liden by fra fransk kolonitid. Gamlebyen bestaar av smale gader omgitt av smaa gule murhus, og kver gang Marie gaar neroeve havnaa begynne hu aa nynne Kaptein Sabeltann-sangen eller musikken fra Pirates of the Caribbean. Det e palmetrer og smaa soede restauranter, og om kvelden henge det farga lykter i alle trenaa. Ida vil ha me seg ein hjem. Ellers har me og blitt bitt av basillen, og faatt oss skreddesydde kjoler og jakker, som Hoi An e kjent for. 3 kjoler og ein jakke, spesialsydd te oss, har me faatt for ca 110 dollar, altsaa ca 770 kr. Ida e stolt, for hu e blitt en rev paa aa pruta. Hu har faatt ner en kjole fra 30 te 20$, og en jakke fra 35 te 25$. Tre ganger tre hurra! Men Hoi An e ikkje bare smaabyidyll - det fins aag ei fantastiske strand bare 4 km udforbi byen, de me har vert to dager paa rad. Den e saa godt som ubefolka, men e liga god som ei vanlige sydenstrand. Marie paa sine vandringer neroeve strandaa blei hykka inn av ei gammale dama i trikanthatt (di gaar me saanne her fortsatt!) som tog na me seg for aa moeda soennen, som viste seg aa ver en fisker paa 22 som hette Binh. Marie e naa gift. Neida. Men hu fekk en invitasjon hjem te di naar di hoerte hu va fra Norge, for faren deiras reise te Norge kvert aar for aa jobba som fisker i Bergen! Dagen itte troppe Marie og Ida opp paa strandaa, og blir moett av Binh som tar oss med hjem te seg, gir oss fersk kokosnoettmelk og vise oss postkort og bilder fra Bergen. Itte et raskt moede med faren (som ikkje kan et kvidder engelsk), gaar me og drikka iskaffi paa en kafe me de lokale. Marie likte faktisk iskaffien (hu hate di vanligvis). Ida proevde hardt og faa oppskriften, men servitoeren sleid litt me Ida sin engelsk... Der satt me ei stonn og snakte av gaarde, sjoel om det ofte blei mye nikking og smiling fra begge sider naar me bare lade som me forstaar. Me lerte og litt vietnamesisk (xin chao!). Saa udveksla me adresser, og forvente brev av Binh, som vil oeva paa engelsken sin.
I dag e me Hoi An rondt for aa finna billige billetter te Savannakhet, Laos og bli sikre paa at me faktisk kan faa visum paa grensen. Ingen lett jobb i denne varmen. Me vil proeva aa komma oss videre i maaraa, saa me kan ha litt mer tid i Laos. Me har naa 3 uger igjen i Asia, tiaa har gaatt sinnsykt fort. Snart e me vel tebage i Bangkok (som me begge faktisk betrakte som "hjemma") , og paa neste fly paa vei te Singapore (satse hardt paa norsk sjokolade i Sjoemannskjerkaa) og saa Sydney. Men foer det ska me udforska soerlige Laos, og komma oss te beroemte Angkor Wat i Kambodsja. Og aller fysst ska me ud i varmen og svetta litt mer paa syklane vaare. Tjohei!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Utroligt med ein som reise te Bergen kvert år for å fiska og ikkje kan et kvidder engelsk. Der ser du Marie, sjøl om dokke e to jenter så har dokke allerede fått oppleva lokalbefolkningen på nært hold! kjekt! kos dokke videre! modern te Marie
SvarSletthåbe dokk knekke verden i to...det gjor me i "gamle dage" når me va ude å reiste. litt bittersweet å lesa siden eg e hjemma, men digge bloggen :) få opp merr bilde!
SvarSlettnår dokk komme te sydney...dra ud på byen i kings cross en kveld, før dokk stikke opp te byron bay. cheeky monkey +++ hehe
sei ifra hvis dokk treffe ei dama så hette India fra england..:p
norsk mat e å oppdriva i sjømannskjerkå ja (= usikker på om di har melkesjokolade då..
SvarSlettchristofer
uUu...fancy blog.. kor dokk ska i australia? fant dokk forresten nogen heiser i laos? xD
SvarSletttog dokk tog i vietnam forresten? me tog tog fra hanoi t saigon (lite anbefalt). d tog 37 timer, doen va et sjeivt haal i golvet, sko du toerka deg maatte du strekka deg ud av vinduet og fanga et palmeblad, maten va..(va d mat?? :/) og d va VARMT VARMT VARMT og ennaa litt varmare. sengene va 1.50 lange med gamle laken. OSVOSV. uansett, kos dokk paa turen :) hilsen erik (eg kjenne hilde altsaa, eg e sje heilt paa jordet :o) og sikke (minus sikke, hu e paa rommet) SJALLABAIJS
Uff og uff. Her går bestemor og er heilt skremte. Ho har snakka med mora som nesten ikkje får sova fordi dere har det skummelt på den andre siden av kloden. Nei, da var New york bare barnematen, det skjønner ei som nettopp har vært der. En og annen kakerlakk naturligvis, men det får en ta med. Klemmer fra bestemor
SvarSlett