Peru

Her sidde me aa fryse tedene av oss paa et lide hostel i Puno, Peru. Kem sko tro Peru va saa frysekaldt - e kje Soer-Amerika et varmt kontinent? Me kom te Lima sist fredag, itte 2 dager me flying og venting paa flyplasser. Taxien tog oss te et ekta hotell, me egne senger og eget bad! Enn sinnsyge foelelse itte 5 uger me sovesaler og deling av bad me 15 andre backpackere. Dagen ittepaa reiste me te flyplassen samen me de 14 andre som sko ver me oss paa Lares-trekket te Machu Picchu. Paa flyplassen blei me introdusert te Mate de Coca, paa godt norsk cocate, som e te lagt av cocablader som ska hjelpa mod hoeydesyken. Som guiden vaar Mario sa: Coca leaf is not a drug! Me vil ligavel ikkje ta sjansen paa aa smugla naage me oss ud av Peru... Teen blei kjoept paa Dunkin Donuts, lenge leve globalisering. Hoydesyke, eller soroche, e ganske udbredt blant de eldre og svage. Me andre ord va meg aa Ida i faresonen, og helte nerpaa me cocate. Me sko fly te Cuzco, som ligge paa 3300 m hoeyde.
Vel framme i Cuzco blei me sjekka inn paa et aent luksushotell (3 stjerner!), der de hadde glovarm dusj og ovn paa rommet. Det hjelpe stort naar temperaturen ude va ner mod null naar det blei moerkt. Me jekk ud aa spiste me folk fra gruppaa vaar aa konkluderte me at me hadde vert ganske saa heldige. Alle va fra engelskspraaklige land, udenom oss - Canada (de krele av canadiere i Peru), USA, England og Australia. De varierte i alder fra 19 te 59. I tillegg oppdagte me alle de fantastiske smaa butikkane stappfulle av alpakkaluer, alpakkagensere, alpakkasokker, alpakkavotter og alt aent det gaar ann aa laga av alpakka. I tillegg te aa kjoeba nok kler te aa ver lagt av en heile flokk me alpakkaer, har me aag spist alpakka (det va tasty!). Soendag morgen blei me trykt inn i en buss og kjoerte avgaarde te Valle Sagrada (hellige dal), en fruktbare dal som inkaene slo seg ner i. Her besoekte me en landsby (ennaa mer alpakkakler!), drakk maisoel (smakte sur oel) og spiste tradisjonell peruviansk mad (blant aent dehyderte poteter som holde seg i 8 aar). Siste stopp va en liden landsby kalt Ollantaytambo, der me besoekte inkaruiner. Fra disse ruinene saag Marie naagen ruiner paa ei fjellsiaa rett ovenfor der me va, som saag heilt forlatte ud. For aa unnsleppa turistkaoset og faa seg litt klatring, tog hu me seg Ida, Kyle, Julia og Andrew og klatra opp en gammal inkasti. Me peste og pusta oss opp igjoenaa - det e lett aa tro du e i sinnsykt daarlige form, men det faktisk hoeyden som joer luftaa utrolig tynn aa vanskelig aa pusta i. Vel framme i ruinene traff me to peruvianske smaagutter som lekte i fjellsiaa, aa pekte ut condores (store Andesfugler) te oss. Saa begynte di aa snakka om aa klatra te "la corona", og Marie blei nysgjerrig. Ida og Marie fylte itte daa di begynte aa klatra ennaa hoegare, og daa di snudde fortsatte me videre mod la corona, som ligge i ei bratte fjellsia langt oppe, og som det maatte en del risky klatring te for aa komma seg te. Det e en gammale inka udkikspost, men hvis du ser an fra bakken ser fjellsiaa ud som et ansikt, og udkiksposten som ei krona. Me imponerte visst den lokale guiden naar me sa me hadde vert der oppe. Det e visst bare galne nordmenn som proeve seg paa saant.
Mandag va fysste dag av trekket vaart, som sko gaa gjennom Lares dalen. Me begynte me aa bada i naagen naturlige varme kilder som lukta som raatne egg. Og saa la me i vei. Itte fysste bakken sverga halva gruppaa paa at di kom te aa doe - Ida, Marie og en 59 aar gammal canadier udgjor fronten, og maatte stadig venta paa heseblesanes briter og canadiere. Me skryde ikkje... Itte 3-4 timer me gaaing kom me fram te campsiten vaar. 7 smaa telt va allerede satt opp, og kokkane va i gang me middagen. Campen vaar laag midt i en liden quechua-landsby, aa smaa onga i kule hatter og lause honna sprang rondt beinaa paa oss. Rondt oss taarna det utrolige fjell og solaa steikte. Fantastisk. Det einaste som va et lide minus, verfall for Ida som ikkje e saa veldig gla i doer uden sede eller muligheden for aa trekka ner, va haalet i bakken me et lide telt rondt. Glidelaasen jekk ikkje an aa trekka heilt ner, og alle va ikkje liga flinke aa sikta paa haalet. Nok om det. Morgenen itte blei me vekte av guiden vaar Pedro, som satt utenfor teltet me ei kanna varmt vann og lurte paa om me ville ha kaffi eller te. Hallo! Daa me kom oss ud av teltet va det straalanes sol, men teltet va dekka av frost. Det hadde vert godt onna nullen i loepet natta, og det hjalp ikkje saa mye at me sov me alle klenaa paa. Itte frokost onna sola og fjellaa starta me aa gaa igjen. Guiden paasto me sko gaa samenlagt 8 timer, men det blei nermare 7. Fysste oekt va ca 4 timer oppoeve bakke, gjennom det hoegaste punktet, et pass paa 4500 m. Vel oppe va det bare neroeve. Me hadde lunsj me enn innsjoe, og saa en 2-3 tima ner te siste campsite. Gjennom heila trekket jekk me gjennom landsbyer og potetaakre, og blei moett av smaa quechua-onga me bare bein og frostskada fjes som me delte ud melk te. Siste kveld va me i landsbyen te mange av berarane og kokkane, og sov i telt saa godt som i baggaarden deiras. Lares trek e ikkje liga kjent som Inka Trail, men me e veldig glad me valgte dette trekket i stedet for Inka Trail. Paa campsitane der e der 200 campere, og 500 mennesker (inkludert berere osv) gaar det trekket kver dag. Me va bare 14 stykker.
4. dag va Machu Picchu dag. Den originale planen va aa sova ei natt i Aguas Calientes og ta bussen te Machu Picchu tidlig om maaraanen, men paa grunn av streik (ikkje uvanlig i Peru) maatte me betale for hotellrom i Ullantaytambo og ta baade tog og buss same dag. Det betydde at me maatte staa opp klokkaa fira om maaraanen (som toppa seg me frokosten, broed som lett konne blitt brukt som drapsvaapen), og va framme i Machu Picchu klokkaa ni. Guiden vaar Mario sa at siden me va saa seine va det umuligt for oss aa klatra opp paa Wayna Picchu, en fjelltopp me fantastisk udsikt oeve Machu Picchu og omraadene, siden di kun sleppe te 400 om dagen. Et par fra gruppaa vaar traff naagen som ville gi fra seg billetten, og sa at Marie (som di hadde gitt kallenavnet Mountain Goat) garantert ville ha an. Marie la av gaarde te inngangen for aa finna denne personen, men naar hu kom fram fekk hu vida at der fortsatt va 300 billetter igjen... Itte en lang og ganske slitsom klatretur paa gamle inkastier, kom hu seg te toppen. Utrolige udsikt. Ida va me resten av gruppaa paa guida tur, og blei ganske sur naar hu fant ud at hu aag konne vert me opp. Hu va ikkje den einaste, men i og med at me maatte tebage for aa ta toget paa et visst tidspunkt, va det ikkje tid te aa gaa tebage. Machu Picchu va forresten veldig flott, mer paa grunn av beliggenheden enn selve byen. Fjellene rondt e massive og dekka i jungel, og gaar saa hoegt at skyene ofte skjule toppane. Inkaene trodde at aander levte i disse fjellaa.

Siste kveld i Cuzco jekk me ud aa spiste me gruppaa vaar. Me stakk hjem relativt tidlig, holdt ikkje ud saa lenge i og med at me hadde staatt opp klokkaa fira og va vant me aa legga oss klokkaa ni. Dagen ittepaa reiste en del av gruppaa vaar jem, mens et par va ijen for en siste dag i Cuzco. Me maatte ud aa leida itte hostel - dagene paa luksushotell va oeve, for naa va pakketuren vaar ferdig. Itte det va done traff me Leah, ei foertiaarige smaabarnsmor fra New York som i si ti trekka i fjellene i Nepal og reiste India rundt, og Lisa fra London paa markedet for aa spisa lunsj. Saa langt hadde me kun spist samen me gruppaa, altsaa paa restauranter som ofte kosta 20 soles (ca 45 kr) per person - ikkje akkurat backpackerpriser. Lunsjen denne dagen, spist paa en benk samen me lokale, kosta 3 soles (ca 6.50 kr) og va et av di beste maaltidene me har hatt i Peru! Itte maden va me ultrakulturelle, og tog en audiotur (sann naar du e doedskule aa gaar ront me headset som snakke te deg) av katedralen i Cuzco. Overraskande underholdande og interessant. Forklarte koss spanjolane hadde brukt andeskultur og symboler integrert i kristendom for aa faa de innfoedte interesserte i religionen. Det betydde blant aent at i et stort maleri av det siste maaltiden, spiste Jesus og disiplane marsvin! (marsvin e en delikatesse i Peru, ikkje vett me koffor)

Saa va det paa tide aa forlata Cuzco. Me kom oss paa en buss, satte oss godt te rette, skrudde paa iPoden og BOOM! - der rista heile bussen og braastoppa. Viste seg at me hadde kjoert rett paa en CAT traktor og smasja heile fronrudaa og nesten tatt av bussdoeraa. Itte en time me forvirring og Marie sine forsoeg paa aa faa litt oevesikt paa vaklande spansk, fekk me beskjed om at det bare va aa gaa paa bussen igjen. Hei aa haa, der reiste me te Puno i 5 tima me knust frontruda og ei bussdoer som hang halvveis paa. Jada. Vel framme i Puno (for me oevelevte ja!) tog me en taxi te hostelet vaart, som fysst saag stengt ud. Me blei litt nervoese, heilt te me forsto at du maa ringa paa her for di sleppe ikkje inn kem som helst. Hostelet va koseligt, men ISKALDT. Der e minusgrader her om nattaa, men hostelet har ikkje ovn... Same kveld lagt me risengrynsgroed (takk Hege i Brisbane!) me peruviansk melk, saa groeden blei gul og veldig soet, men alt e spiseligt naar du e paa budsjett. Neste morgen tog me en baad ud paa Lago Titicaca, som e grunnen te at ale reise te Puno. Det e verdens hoegaste ligganes innsjoe, og e beroemt for de som bor paa oeyene der. Fysste stopp va Uroane, som bor paa sjoellagte oeyer! De lage alt fra baater te hus te selve oyene di bor paa at totora, sjoegress som vokse paa innsjoen. Selve oeyaa (der e fleire) va ikkje stort stoerre en hagen te mangen hjemma... Det bodde 8 familier paa oeyaa me besoekte. Neste stopp va oeyaa Amantani, der me fekk tildelt familien me sko bo hos i ei natt. Vaar "mami" hetta Olga, og jekk kledd i de tradisjonsrige klenaa som e typiske for oeyaa. Di ligne mistenkelig mye paa en norske bunad. Me blei servert lunsj i det lille kjoekkenet deiras, der maden blei lagt oeve aapen ild i et hjoernaa, og det einaste lyset va et stearinlys. Ittepaa traff me gruppaa me reiste me og jekk opp paa toppen av fjellet. Me hadde utrolig flaks - en gang i aaret har di en fest paa Amantani som ska feira at di e ferdige me hoestingen. Denne festen va akkurat den dagen me va der, saa halva oeyaa va samla paa toppen av fjellet i finstasen. Et korps spelte, og ungdommane danste, og alle drakk Cuzquena oel. Ida blei bydd opp te dans av guiden vaar! Heila greiaa minte veldig om 17. mai, og Marie fekk hjemlengsel. Itte festlighedene va det opp ennaa hoegare, for aa se solnedgangen oeve Lake Titicaca. Saa jekk me jem te Olga, som hadde lagt middag. Itte maden blei me kledd opp i tradisjonelle Amantani-kler, og tatt me paa dansefest. Itte enn time eller saa me dansing me de andre turistane og et par innfoedte fra vertsfamiliene, sa me takk for oss og jekk jem og la oss onna ullteppene. Dag to paa innsjoen reiste me videre te Taquile, der me jekk en tur rondt oeyaa, besoekte en pre-Inka gravplass og hadde lunsj. Saa va det baadtur tebage ijen. Solaa skein og det va nesten vindstille, saa det blei en flotte tur jem.
Naa e me fortsatt paa hostelet vaart i Puno, og vente paa bussen vaar som ska ta oss videre te Arequipa. Forhaapentligvis uden krasj denne gang... Haabe alt e bra jemma, joer daakk klar for i dag e det akkurat 3 uger te me komme jem ijen!!